JEG HAR DET BRA, men...

Ja, alle sammen, jeg har det braaa, meeen, idag, så skjedde det noe som kanskje ikke var så bra. Nå hører det jo til et utvekslingsår at det til tider går opp, og litt ned også innimellom, men jeg hadde ikke regnet med at det som skjedde i dag, skulle skje.

I lunch dro Clairesa, Christina og jeg (the three C's :P) hjem til Clairesa's for å spise lunch der. Clairesa kjørte, for hun har schoolpermit som tillatter de som bor mer enn 5 miles unna skolen, til å kjøre att og frem til skolen. Den tillater oggså meg, som bor sammen med Clairesa, til å sitte på med henne til skolen og hjem, men den tillater ikke fler enn det (altså Christina)

Da vi var ferdig med lunch, setter vi oss i bilen. Clairesa skrur opp xm-radioen, og vi velger nordgående vei tilbake til skolen. Etter vi har passert innkjørslen til the Arnotts, ser Clairesa noe i veien, som resulterer i at hun svinger unna (instinkt kalles det ja). Vel, bilen får en slags wobbling (dere som kjører motorsykkel vet hva jeg snakker om) og vi går fra side til side i 50 mph. Til slutt fyker vi sidelengs over veien, bakenden havner først nede i en grøft, og vi blir slengt til siden, slik at fronten på bilen er ut mot veibanen. (Jeg vet det var en skikkelig dårlig beskrivelse, men jeg klarer ikke beskrive det bedre enn det.) Vi kommer oss ut av oss selv, vel, døren min var delvis smadret så den var litt vanskelig å åpne. Det begynte å ryke av motoren så jeg får ropt til de to andre om å komme oss unna bilvraket, i tilfelle brann. Clairesa får kontaktet Kim Arnott, som er moren til Campbell, Britney, Brianne og Brooke. Noen forbipasserende får ringt 911, og før vi vet ordet av det, lettere sjokket, er politi og ambulanse på plass. Christina blir først undersøkt, siden hun hadde mest smerter. Hun får nakkestøtte rundt halsen/nakken, og blir lagt på båre og inn i ambulansen. Politiet spør meg om navn, bursdag og adresse. JEg klarte ikke å stave navnet mitt, men jeg sa det var fordi jeg ikke er helt familiar med alfabetet på engelsk enda. Bursdagen min ble til 8.juli.1991 og adressen min vet jeg ikke. Jeg sa jeg bodde i samme hus som Clairesa da. Ambulansepersonell måler blodtrykk, puls osv på meg, før jeg også får på meg nakkestøtte og blir lagt på båre. Det føltes nesten ut som om jeg skulle dø, men det var heldigvis ikke så ille. Clairesa hadde ingen merkbare skader, så hun fikk lov til å bare sette seg inn i ambulansen sammen med Christina og meg, som hadde nakke/kjeve smerter, på bårer. Vi blir bæbæbu'et til sykehuset i Scottsbluff. Der blir jeg plassert på et rom, og de to andre på hver sine rom. Det ble jeg nok en gang målt blodtrykk på, puls og alt det der, før en norskætta doktor kommer og tar av med nakkestøtten og sier at det er ingenting som tyder på brudd. Takk og lov for det, hadde nakken min vært brukket hadde jeg vært grønnsak resten av livet.

Men ja, som sagt, det gikk bra med ALLE! Jeg har det bra, doktorene tok godt vare på meg de 2 timene jeg var på sykehuset, så det var bra. Er dopa ned på smertetillende nå, for skulder, nakke og kjeve og armer er ganske stive, pluss jeg har litt lettere smerter i ryggen, men ja, det kunne gått mye værre, og vi var heldige som havnet i grøfta og traff en jordhaug, hvis ikke hadde vi rulla rundt og fått værre skader. Bilen ble dessverre totaltskadet, men det er jo ikke så viktig når vi i den ikke ble alvorlig skadet.

Vi må dessuten i rettsak i september, for å forklare oss osv. Clairesa kan risikere å ikke få lappen før ho er 21, i stedet for 18. Hun er tiltalt for brudd på skolebevis og hensynsløs kjøring. Jenta kjørte ikke hensynsløst. Tro meg.

DET GÅR BRA : )