Motbydeligheten selv

Jeg mener, alle har jo sine grenser, baade personlige og fysiske. Naar jeg loeper, setter bena mine grenser for meg rett som det er, men da jeg idag, etter at dagens lille loepetur var fortaert, virket det som om alle mine menneskelige (og umenneskelige) grenser, baade fysiske og psykiske, var kraftig visket ut. Det hadde seg nemlig slik, at jeg satt ved pulten min og proevde aa komme med noe fornuftig aa skrive paa To Kill a Mockingbird-spoersmaalene vi har faatt i lekse, men ikke aner naar er due. Jeg kjenner noe i nakken. Jeg kloer litt lett, og lar det vaere. Kloeingen gir seg ikke, saa jeg tar haanda mi bak i nakken, og kjenner noe som kravler mellom fingertuppene. Aesj tenker jeg, tenk at ikke haarlusene mine lar meg vaere i fred, selv i en hoeytidelig stund som lekseskrivingen i forstandens navn, faktisk er. Nei, jeg tar haanden bak nok en gang, og roesker frem en aldri saa liten kakerlakk, eller ett annet ekkelt udyr. Hva slags rase det var, spiller igrunn en ganske uvesentlig rolle, i det krapylet vaager seg mellom svarene mine i skriveboka mi. Noe saa frekt. Jaha, tenker jeg, med jegerinstinktet mitt vel bevart - rakkern vandrer nok snart sin vei (vandre, som i forflytte legemet, ikke aanden opp til Gud og alt det der). Aah Hildrande du - nei det hadde'n ikke tenkt til nei. Han likte nok svarene mine saa godt, at det saa riktig ut som han la seg til rette mellom T'en og O'en i "To Kill a Mockingbird. Jeg bestemmer meg for aa undersoeke krabaten, med et naermere oeyesyn, og i det jeg, et stort norsk monster med nyvasket haar, naermer meg dette udyret, flakser den soeren doette meg, med vingene sine! Vinger, du liksom! "Du skasje komme her aa komme her - eg har vinger!" Jeg skrek et stille hyl, foer jeg loep ut av rommet, og drakk et glass eplejuice. Fytti rakkern for et stygt vesen. Ja han kan du ikke vaere mye stolt av, Gud!

Over til min all deles nydelige dag. Paa skolen idag skulle det visst vaere House Screening, som gaar ut paa at alle elever skal sjekkes for baade det ene og det andre. Vel, en hel gjeng i scrubs sjekket syn, vekt, hoeyde, tenner, blodtrykk og det som verre er, paa hele studentflokken. Jeg? Nei jeg skjoente ikke saa mye av det, saa jeg ble ikke testet. Navnet paa denne eventen er noksaa skremmende - blir jeg utstoett av skolen naa bare fordi jeg ikke lot en mann med vond aande sjekke tennene mine?

Jeg tror jeg har faatt en venninne. Ja, jeg skal gjoere tradisjon ut av det aa skrive paa bloggen min for hver nye venn - det er ikke saa lett som mange skal ha det til. Men Katy altsaa, hun smiler og hilser paa meg hele tiden naa, og hun virker faktisk som en jeg godt kunne dingla rundt med i mange timer - meget hyggelig med andre ord.

I gitartimen idag ble jeg og Sophie (tyske jenta) intervjuet av Lindsey for skoleavisa, om det aa vaere utvekslingsstudent - haaper det hjelper paa populariteten! Haha...