Et innlegg litt utenom det vanlige

Jeg maa bare si TUSEN takk for alle kommentarene som er kommet paa det siste innlegget - det var over all forventning : ) Saa fortsett med det, spoersmaalene kommer paa slutten av innlegget idag og.. Men..
Idag kommer det er innlegg litt utenom det vanlige, for det som egentlig var en helt vanlig orange-day frem til 4th period, var det ikke saa mye aa skrive om (bortsett fra at jeg fikk tatt nye bilder til skoleaarbooken i mattetimen!)
Mr.Bullingtons siste dag som laerer idag, han reiser naa foerst til Texas, og videre til Kuwait. Han kommer til aa bli savnet av veldig mange vet jeg, noe alle kakene, ballongene og bamsene som var i klasserommet hans idag, beviste.
We're gonna miss u, dude! Jeg high five't med'n paa vei ut doeren og paa vei til lunch, og han oensket meg lykke til resten av aaret. En rar foelelse aa allerede naa si hade til personer man er blitt knyttet til paa en eller annen maate.

En annen ting jeg vil ta opp, er Maria Helene Sandsletts kommentar paa forrige innlegg, som jeg synes fortjener en hedersplass (altsaa i dette innlegget) siden uansett hva hun sier eller gjoer, saa faar det meg til aa tenke positivt, og det er en veldig god egenskap hun har. Jeg savner henne.

"Jeg hadde savna familien min mest, og vennene, rommet mitt, følelsen av å være hjemme i sitt egent hus. Kaninen min. scootern.soft is fra stallgården.norske matvaner,badet.

Jeg liker Obama.

digger the hills! prøver å få sett på det, men jobber alltid eller er opptatt. Vi er på sesong 4 tror jeg. Jeg vet at det er 30 minus i Nebraska om vintern. Jeg vet at det er lite. Nebraska ligger midt i Usa og er en av de størte landbrukstatene.Hovedastaden heter Lincoln, etter Abraham Lincoln.Den største byen heter Ohama.I Nebraska er det pikt på hoteller å tilby en ren pysjamas til hver gjest. Ingen par, selvom de er gift, kan sov nakne sammen. De kan heller ikke ha sex på white bomullspysjamaser.
Det er 5000 dollar i bot eller flere års fengsel for analsex.

And i Loove you, and hope you loove me too: D "

Det er jo regelrett umulig aa ikke elske den jenta. Nebraska er en herlig stat som hun virkelig har faatt satt paa spissen. Haha.

Takk til mammaen min ogsaa som jeg saa hadde kommentert forrige innlegg : ) Aarets foerste snoe har dalet ned i Arendalen, antar jeg. Spoersmaal til mamma; er det is paa skoeytebanen? :-)

Jeg kan vel egentlig bare skrive litt mer, siden jeg foerst er i gang. Mange tanker oppe i hodet mitt for tiden, litt surrete kan man vel si. Jeg regner med at det er normalt, og utrolig nok har ikke hjemlengselen slaatt meg enda, men som jeg sa til en laerer idag som spurte meg om jeg hadde hjemlengsel, saa svarte jeg at det kommer vel til jul. Jeg antar det ikke vil gaa opp for meg at det er jul, siden ingen av julekalendrene er paa TV2 eller NRK, ingen arendals julebrus og pepperkaker hver kveld, mens jeg ser paa haandball EM/VM i foerjulstiden.. Akkurat som bursdagen min her etter 2 dager jeg ankom USA. Jeg foelte ikke det var bursdagen min siden det var noe som manglet. Min familie - og mine venner. Men jeg klarer meg fint for det om.

Jeg tror det aa vaere utvekslingsstudent virkelig faar den norske matganen til a droemme seg bort. Jeg kunne drept (nesten) for lungemos, smalahove eller rett og slett knekkebroed med brunost. Jeg droemmer nesten hver natt om at jeg gaar en liten tur i den norske fjellheimen. Man faar virkelig tid til aa sette pris paa det typisk norske, noe jeg tror er bra. Jeg laerer mer om min egen kultur naar jeg lever i en annen en.

USA og de fleste menneskene her (i alle fall kristne, naa skal jeg ikke proeve aa virke generaliserende men dette er faktisk bilde paa de fleste) er utrolig konservative i sin tro. Det var visst uhoert for en god kristen aa ha muslimske venner, siden muslimene er slemme og styrter fly inn i handelssentre. Ikke alle - men mange er i den oppfatningen at det er muslimene som er roten til alt vondt. Amerikanere har det litt vanskelig, virker det som innimellom, aa innse egne feil. Jeg var paa naere nippet til aa si til en pastor her i byen at muslimene og de kristne egentlig tror paa sammen gud, men jeg lot vaere. Jeg hadde vel blitt kastet paa hue ut av landet med visumet i rompa mi om jeg hadde sagt det. Frihetens land er kanskje ikke saa fritt som mange skal ha det til. Vel, det er mye som er bra her, men helsesystemet (som bl.a Obama vil styrke) her er jo mildt sagt helt horribelt. Folk klager over hvor dyrt det er her, mens jeg synes det er som aa handle paa LIDL i kjente merkebutikker. Det er utrolig forskjell paa USA og Norge, og jeg kan vel kanskje si at etter snart 3 maaneder her i Uniten, saa verdsetter jeg virkelig det norske velferdssamfunnet som jeg er saa heldig av aa vaere en del av. Uansett, mitt medlemsskap i Unge Hoeyre kommer ikke til aa bli paavirket av at jeg kanskje ikke er saa forelska i USA ved aarets slutt som jeg var tidligere - men tiden vil vel vise da, om jeg har rett eller feil. USA er jo uansett mulighetenes land, det er alle slags muligheter her (saa lenge man har capital, i allefall!)

Den rasistiske holdningen overfor andre kulturer og religioner her i USA er ogsaa veldig tydelig. Jeg merker sinnet mitt koke naar folk taler om Obama som den j*#%la muslimen og negeren. Selv vertsfamilien min taler stygt om Obama. De sier han ikke hoerer hjemme her i USA, siden moren hans "happens to be born" i Nigeria og faren i Indonesia. Han er vel igrunn like amerikansk som noen andre, som hele tiden refererer til at de er saakalte tyskere, russere og det som verre er. Vertsfar, for eksempel er skikkelig stolt over aa vaere tysk. Da er vel han like amerikansk som Obama? Noen som ser tankegangen min?

Vertsfamilien min ja.. Det gaar jo opp og ned, mest opp for tiden, saerlig etter bryllupet. Men med en vertssoester som jeg virkelig ikke kommer overens med, saa er det vanskelig. Jeg faar tilsnakk av aa sitte paa rommet mitt aa gjoere lekser. Det irriterer meg utrolig. Vertssoester, for aa si det mildt, er ikke saerlig fan av aa gjoere lekser, og lese til proever, rake motsetningen til meg. Idag har jeg for eksempel sittet 4 timer og skrevet fransk stil som oeving til neste hoests eksamen. Jeg bryr meg om skolen her fordi jeg liker skolen, og fordi jeg trives der, og fordi jeg vet at jeg maa holde et C-average (minst 4 i snitt) for aa ikke maatte gaa Vg2 om igjen. For aa si det mildt, jeg har kanskje ikke kommet til den mest akademisk sterke familien eller miljoet, men jeg gjoer saa godt jeg kan for det om. Skole her er foerste prioritet noe jeg vet godt, saa jeg arbeider godt med skoleoppgaver o.l.
Har jeg nevnt ogsaa at vertssoester gir meg stygge blikk i gangene paa skolen? Vel, dette faar jo meg til aa ikke foele meg saa kul, saa hun har kanskje et lite psykologisk overgrep paa meg, men det skal jeg da klare aa riste av meg. Naar jeg gjoer tjenester i huset, eller hjelper henne (vertssoester) med noe er det aldri en takk aa faa, bare stygge blikk.
Jeg hadde forberedt meg paa aa ikke bli bestevenn med henne, saa jeg lever bare med at vi er alt for forskjellige til aa bli venner eller noe. Det er helt greit - jeg har jo andre folk her aa vaere med :-) I korte trekk er hun utrolig barnslig (type 4-aaring level), irriterende, og skal hele tiden virke som at alle liker henne (selv om hva jeg hoerer paa skolen saa er det mange som snakker dritt om henne). Hun shaver armene sine (ikke armhulene som alle andre, sikkert det og, men selve armen..) Siden hun er (i tilfelle hun eller noen andre leser dette - mykball (oversett til engelsk) spiller). ... Hun skal hele tiden faa basketball til aa virke noe som jeg ikke kan klare. Dessverre har hun aldri vaert med paa skoeytetreningene jeg har vaert paa, noe jeg regner med er noe helt annet enn highschool girls basketball trening. Til en viss grad har hun faatt meg til aa tvile paa meg selv innimellom, jeg tenker at jeg ikke er godt nok, og at jeg bare burde droppe basketball. Men da tenker jeg at da viser jeg jo henne hvem som har overtaket, noe jeg ikke kan la skje.
Noen ganger foeler jeg meg lite inkludert i familien, selv om jeg vet at de proever, men spess naa etter at vertssoester har faatt seg kjaereste, saa gaar mye av oppmerksomheten til vertsfamilien min til ham, og jeg foeler meg innimellom litt glemt. Mulig det bare er meg som foeler det, og det vil nok gaa over :-)

Jeg tenker ogsaa noen ganger paa hvorfor jeg har gjort det her, og foer jeg reiste til USA var maalsettingene mine disse:
- Komme til en koselig vertsfamilie, helst med barn paa min alder
- Komme til en middels stor by med shoppingsenter med provisoriske butikker
- Komme til en middels stor skole
- Komme til et sted naer en skoeytebane
- Faa en del naere venner, og mange andre gode venner
- Reise til nabostater
- Laere engelsk flytende
- Faa minner for livet

Jeg har endt opp hos en ganske koselig familie med ei berte paa snart 16 aar. Jeg har kommet til en "by" med 1800 innbyggere og en SubWay.
Skolen min bestaar av ca 400 elever.
Naermeste skoeytebane er i Utah, Salt Lake City - uaktuelt.
Jeg har faatt noen naere venner naa, og mange andre gode venner : )
Jeg har vaert i Wyoming og Colorado (maaange ganger).
Engelsken kommer seg, sakte men sikkert : )
Minner for livet blir skap gjennom hele aaret, og jeg kan ikke vente paa fortsettelsen :-)

Saa over til dagens spoersmaal :D
1. Hva oensker du deg til jul?
2. Er du enig i paastanden "jeg vil heller angre paa noe jeg har gjort, enn ikke har gjort" ?
3. Har jeg forventet mye/lite av utvekslingsaaret mitt?
4. Er det rettferdig at vertssoesteren min leser tekstmeldingene mine paa mobilen min?
5. Overreagerer jeg med tanke paa vertssoesteren min?
6. Dagens hilsen :D


Jeg sender dermed en hilsen hjem til mamma og pappa og guttaboys, haaper dere har det fint, og lykke til med innflytting i det nye huset 1.desember :-) Tess maa dere fortsette aa ta godt vare paa, hun er dyrebar, vet dere.

Mange klemmer fra Cecilie
(som skal tilbringe Halloween sammen med Zachary, er det blitt bestemt naa haha)