En helt OK dag

Dagen min idag har vært helt OK. Intet mer. Intet mindre. I morgen er det Veterans Day, og siden de fleste veteranene er opptatte med parader og styr i morgen, hadde Mitchell High School Veterans Day Program idag, hvor vi hedret krigsveteranene.Ganske spesielt, særlig med tanke på at vi ikke (ikke som jeg vet om i allefall) har noe slikt i Norge. Ble møtt av svære naziflagg da jeg ankom skolen. Jeg ble nesten litt sint og opprørt over det hele, særlig siden nazisymboler ikke akkurat er hverdagskost i Norge. Hele, jeg mener HELE, gymhallwayen var dekket med svære naziflagg, og uniformer fra WWII. Klokken 09.30 ble alle studentene dismissed til gymsalen, hvor veterans day programmet startet. Det var taler, sang og musikk fra skolekoret og skolekorpset, tidligere superintended Mr Lewellen som tjenestegjorde i Tsjekkia under WWII og litt sånn. Helt greit det. Greia med krig i USA er allikevel litt merkelig, greit dette landet ikke klarer å holde fingrene av fatet når det gjelder interne konflikter i land hvor de kun ser dollartegn i andre menneskers fattigdom, men dette landet har vel egentlig ikke (sett borti fra Pearl Harbor selvfølgelig) opplevd noen ordentlig krig siden the Civil War? Hva vet vel amerikanerene om jøderenskingen i Europeiske ghettoer? Antageligvis veldig lite. Nå skal jeg ikke si at USA var uvesentlige for vår frigjørelse i Norge i '45, men det er noe annet med en krig som blir kjempet på egen jord.

Da jeg kom hjem fra skolen gjorde jeg ferdig American Government essayet som er til i morgen, og samtidig fått øvd litt på governmentprøven vi også har i morgen. I tillegg fikk jeg brev av verdens beste mamma i posten idag :-) Det var veldig koselig å få noen ord av henne :-)
Jeg må innrømme det kom et par tårer da jeg leste brevet, og tenkte på hvor mye jeg egentlig savner mammaen min. Stort bedre ble det ikke i dusjen litt senere, hvor det også kom et par tårer. Hvorfor har jeg gjort det her? Jeg har vært her i 3 måneder, og har 6 måneder igjen. Dette gjør jeg altså frivillig! Mulig det har noe med holiday-homesickness som blir behørlig beskrevet på diverse nettsider (jeg måtte jo nesten google'e mine følelser). Nettsidene skriver at har man først klart seg frem til jul, så klarer man fint resten av året også. Og folkens, det er bare 1,5 måned til jul :-) Gleder meg til å få pakken mamma og pappa har sendt til meg :-)

I brevet fra mamma kommer hun med noen spørsmål som jeg skal svare på. Noen av spørsmålene skal jeg skrive her på bloggen, mens andre spørsmål skal jeg skrive konfidensielt til henne :-) Noen spørsmål krever litt utredning, så de tar jeg en annen dag, andre spørsmål (fra andre mennesker også) etterlyser bilder av skolen og venner, og folkens i morra tar jeg den helt ut, og tar med meg fotokameraet mitt på skolen :-)

Begynner det å bli kaldt der nå?
Hm, ja vi har jo hatt årets første snø. Om morgenen er det ganske kjølig, ofte rundt 0 grader, og opp til 10 grader. Midt på dagen blir det litt varmere, mens på kvelden er det ganske kjølig igjen. Helt normal høst vil jeg vel kalle det. Dessuten er det mye mer vind her enn i Arendal, siden det er et veldig åpent landskap her.

Går det bra med mat? Savner du noe?
Er det nå jeg skal svare; "alt du lager mamma!" ? Hihi
Maten går greit. Har hjemmelaget middag hver dag, noe jeg selvfølgelig ikke klager over :-) Jarlsbergosten er å finne på FTC, så helt i gokk er jeg da ikke. Men kjøttkaker hadde smakt godt. Jeg savner ordentlig grovt brød med leverpostei på. I grunn har WalMart det meste av mat hjerte kan begjære, så savner ikke så mye egentlig. Melkesjokolade har jeg sjeska på siden jeg kom hit - håper det ligger et lite stykke Norge i pakka fra Mamma og Pappa som er på vei til meg :D

Hvordan har høsten vært? Vær, vind, fine farger?
Overgangen fra sommer til høst har vært veldig brå om jeg skal si det selv. Brukte shorts og tshorte på skolen til omtrent midten av oktober. Så kom snøen, og så er det snart vinter. Det blåser hele tiden her, som jeg skrev tidligere, på grunn av det åpne landskapet. Ellers har vi hatt lite regn, mye vind, og gode temperaturer, selv om morningene har vært rimelig kjølige.

Merker du noe til kredittkrisen?
JA! Forsikringsselskaper som går konkurs i hytt og gevær. Til og med min vertsfamilies forsikringsselskap er på randen av å gå bankrott nå. AIG (sponsoren til ManU i fjor) er familiens forsikringsselskap - skumle greier. Heldigvis ble bilulykken dekket tidsnok! Folk her er bekymra, særlig for hus og arbeid. Men jeg håper Obama gjør sakene sine skikkelig og hjelper til å få rydda opp i det :-) Det vil jo, vil jeg tro, ikke påvirke meg så mye, siden jeg har pengene mine i Nordea.

Har du truffet sønnene til Bill eller noen andre i hans familie?
Nei, ikke enda, men jeg tror Kenny kommer hit til thanksgiving :-)


Ja, jeg savner familien min i Norge. Noen dager er ekstra tunge med tanke på hjemlengsel, selv om jeg ikke har blitt truffet av noen skikkelig hjemlengsel inntil nå, men det kommer nok til å dra seg til frem mot jul nå.

Veldig glad i dere mamma og pappa - tusen takk for brevet mamma, selv om det kom noen tårer så er det kjempe koselig å høre fra deg :-)