Endelig en lang oppdatering! ;-)

Stor oppdateringen dere alle har ventet på i lang, lang tid, er endelig kommet. Mye har skjedd, og jeg kommer sikkert til å glemme de små detaljene som kanskje gjorde dagen min super, eller dritt kjip, men det får gå. Håper å få med meg det viktigste, og om mot all formodning jeg skulle glemme noe sånn etter en måned, mener jeg, så får dere heller stille spørsmål på mail!

Fredag 13. desember 2008 – jeg fikk pakka en ryggsekk med klær for neste dag, og litt sminke og toalett saker, før vi dro til skolen. Dette var siste dagen jeg våknet opp i sengen som jeg til da, hadde tilbrakt 4 måneder av livet mitt. Dagen for vertsfamiliebytte hadde ENDELIG kommet. Dere aner virkelig ikke hvor mye jeg hadde sett frem til å bytte familie, og jeg vet at den første vertsfamilien gjorde meg til en person jeg ikke kjente selv. Skummelt. Nok shittalk om dem, fredagen gikk sin gang, og etter skolen møtte jeg Jennie, min nye vertssøster, for å kjøre hjem med henne. Det var litt merkelig å komme inn på det nye rommet mitt, som først føltes litt ut som en fengselscelle (en rar følelse jeg fikk av og ikke ha noe kjent rundt meg). Det gikk heldigvis fort over da jeg på lørdagen dro tilbake til den første vertsfamilien min, sammen med min nye vertsmor Amy og Jennie, for å pakke sakene mine. Vi fikk utrolig nok pakket sammen alt på ca 45 minutter, og selv om litt av tinga mine måtte i bokser, så ligger jeg foreløpig godt an til og ikke reise med overvekt hjem i mai ;-)

Familien min i Norge flyttet for øvrig inn i nytt hus på Arnevik denne dagen, og jeg dør seriøst av misunnelse! Oh m gee, what a MANSION!

Det var en stor lettelse for meg, og kunne flytte ut av den første vertsfamilien. Jeg har ingen ”hard feelings” mot dem, men jeg vet at dette var det riktige å gjøre. Noen ganger går bare ikke enkelte mennesker sammen, og alle var inneforståtte med det. Fikk til og med (uinnpakkede) julegaver fra dem.
Jennie og jeg dro på basketballkamp i Mitchell senere på kvelden, og det var godt å få litt tid med henne, og prøve å bli kjent med henne.

Det å bli kjent med Jennie er kanskje den enkleste oppgaven jeg noen gang har hatt – jeg husker fortsatt første kvelden, vi satt på rommet hennes og snakket og snakket i flere timer, som om vi hadde kjent hverandre hele livet. Og det har vist seg og ikke å være et engangstilfelle, vi sitter ofte på rommet hennes (og mitt og, for så vidt) og kan snakke flere timer i strekk! Det tok ikke lange tiden før vi ble trygge på hverandre, og visste hvor vi hadde hverandre. Vi tuller og skøyer med hverandre hver dag, og jeg føler meg på en måte som meg selv igjen. Jennie er søsteren jeg aldri fikk.

Desember dagene gikk, og siste uken på skolen var svært så chill. Var forberedt på en uke med semester tester (tentamener) men det viste seg at den ene testen etter den andre ble kansellert, pga lærerne mente at det ikke ville hjelpe oss noe med karakterene uansett. Her har virkelig Arendal VGS lærer crewet noe å lære! Neida, dagens dose ironi der, for jeg kan ikke helt skjønne hvorfor konservative ungdomspolitikere roser det amerikanske skolesystemet så langt opp i skyene, når elevene aldri blir testet grundig. Greit nok valgfriheten i skolen her er enorm, noe som gir motiverte elever, men det er jo vanskelig å vite hvor mye hver enkelt elev egentlig kan på slutten av et semester når lærerne selv avlyser tentamener!

Selv brukte jeg en hel kveld på å lese til en am. Government test som vi aldri fikk, en annen kveld til å gjøre matte, fordi vi liksom hadde prøve (prøven ble avlyst).. Men jeg kan vel innholdet i pensum i allefall! Får se det fra den siden ;-)

Juleferien kom som julekvelden på kjerringa, og frem til julaften gikk i grunn veldig fort. Adventstiden er totalt fraværende i USA, noe som selvfølgelig knuser mitt hjerte som er så glad i plastikksmakende tysk sjokolade i julekalenderen, sammen med en mandarin, et glass julebrus og ”Jul i Blåfjell”. Bredbåndsdekninger her ute på prærien suger max, så NRK Nett-TV er ikke så veldig samarbeidsvillig i adventstiden heller. Frustrerende.

Lille julaften var rar. Hovmesteren manglet, og nylaget riskake med rød saus manglet. Jeg savnet Norge, og felte en liten tåre på puta mi den kvelden ja. Jeg bakte berlinerkranser og pepperkaker i et siste desperat forsøk på å komme i noe som kunne minne om julestemning, men mislyktes, i like stor grad som jeg mislyktes med berlinerkransene som ikke ligna på noe som kunne assosieres med en krans. Jeg lagde de som vanlige runde kaker. : (
Julaften var enda rarere. Jeg manglet totalt julestemningen, og bestemte meg for å tro at det bare var en vanlig dag. Da jeg ringte mamma og pappa litt etter 12 på formiddagen her, var det vanskelig å holde igjen tårene, da de kunne fortelle at juleribba akkurat var fortært, og at de skulle til å åpne pakker om noen få minutter.

Men for all del – jeg er glad for at jeg har opplevd (og overlevd) amerikansk jul også. Det er annerledes, og har vært en positiv opplevelse for meg i høyeste grad. Jeg mener, det er jo faktisk derfor jeg har valgt å være utvekslingsstudent. Jeg vil bli kjent med en annen kultur, og det er jo faktisk i høytidene at man virkelig lærer å kjenne en ny kultur. Dessuten er jo høytidene kun en liten brøkdel av hele oppholdet, så jeg råder alle som er i tvil om å reise til utlandet for å gå på skole – til å gjøre det! Det er verdt det, selv om julehøytiden er ganske hard, så veier alle de andre gode opplevelsene man har, opp for de harde tidene : )

På julaften spiste vi enchiladas til lunch, som er en slags tacorett. Etter det ringte som tidligere nevnt, mamma og pappa meg! Sist gang jeg da hadde snakket med dem, var 24.oktober! Så 2 måneder uten mamma og pappa på telefonen har vært rart, men jeg synes allikevel tiden har gått fort, så det går greit.
Etter lunsj, pakket vi opp gaver, og jeg fikk en Stormberg jakke av tante Wenche og onkel Martin, melkesjokolade fra brødrene mine, Kamilla og Tyven DVD av mamma, pappa, Håkon og Jensern, Black Hills gold øredobber av vertsforeldrene mine, Spongebob Squarepants pysjbukser av vertsbror Kyle, en American Eagle veske av vertssøster Casie. Gaven fra Jennie får jeg visst snart :p Grunnen til at vi pakka opp gavene før vi dro til South Dakota, var fordi at da slapp vi å pakke med oss alle gavene også, som hadde gjort en fullpakka Expedition enda mer fullpakka.
Etter at vi pakka opp gavene satte vi snuten mot Sturgis, South Dakota. Det var en lang kjøretur som tok ca 5 timer. Men Jennie og jeg var fin bakseteunderholdning i Ford Expedition’en, så tiden fløy! Vi kjørte da forbi Mt Rushmore og området med Crazy Horse, som vi skal besøke til våren. Tror de fjellene er vinterstengte nå, så jeg gleder meg til å få sett de stedene i april.

Vi ankom vertsfar Rich sine foreldre i 6-tiden, og de røyker som noen svamper. Jeg liker ikke røyklukt, så jeg satt nede i kjelleren det meste av tiden, utenom måltidene da. Jeg var ikke alene der nede, for å si det sånn, alle mine vertssøsken, og også vertsmor Amy tilbrakte mye tid der nede. På julaften fikk vi servert litt snacks, og en østerssuppe. Annerledes, men veldig godt : )
På første juledag fikk vi jo den tradisjonelle julestrømpa fra Santa, fylt med masse stuff, jeg fikk enda en genser, godteri og litt andre ting. Vi spiste kalkunmiddag – endelig noe som var litt kjent for meg, ettersom kalkunmiddag hos mormor 1.juledag er en lang tradisjon i min familie.
Etter middag kom Rich’s søster, mann og barn over, og det var enda mer pakker og kaker på plakaten. Jeg fikk enda flere øredobber, et skjerf og en Sturgis tskjorte :D

2. juledag stod vi tidlig opp for å reise tilbake til Nebraska. Det var meldt snøstorm, så vi hit the road rimelig tidlig på dagen, etter en rask pannekake frokost! : ) Vel hjemme var vi i 12-tiden, og da vi hadde unloadet bilen, og kommet i hus, kjente jeg bare en enorm kvalme bre om seg i hele kroppen min, og det er vel unødvendig å si at jeg tilbrakte en god tid ved toalettskålen. Det gav seg etter hvert, etter at jeg hadde dytta i meg det meste av painkillerne jeg kunne finne i huset. Lå på senga og slappa av i et par timer, før jeg hoppa i dusjen, og vi var klare til å reise til vertsmor’s søster, og vertsmor’s side av familien. Jennie heter søsteren til vertsmor, og hun og hennes mann Troy, pluss deres tre døtre Taylie, Aubrie og Shelbie, bor i et hus ved Lake Minatare i Minatare sørøst for Scottsbluff. Vi spiste kongekrabbe til middag, jeg kokkelerte med gløgg som alle smakte på, og som de fleste likte.
Enda flere gaver ble åpnet, og jeg fikk såpe og bodylotion av Jennie & Troy, shower wash og body cream fra min vertssøster Jennie’s kjæreste Hunter og hans mor Brenda, en pose med masse stæsj, som et pledd, godteri, smykke (black hills gold smykke som matcher øredobbene mine) +++.

Resten av romjula gikk rolig for seg, jeg har hatt tid til å skrive brev hjem til Norge til diverse personer, pappa har fått bestilt billetter til meg til Hawaii, og ting går generelt bare veldig bra for tiden : ) Jeg storkoser meg i min nye vertsfamilie.

Nyttårsaften feiret vi 16-årsbursdagen til Jennie, som egentlig har bursdag 1.januar, men vi feira dagen den 31.desember. Masse folk kom over, og vi hadde Mountain Dew shower, som betyr at alle gjestene tok med seg en kasse med Mountain Dew. Jennie endte opp med 15 liter Mountain Dew tror jeg : p Av meg fikk Jennie $20, en Cadillac Escalade miniatyr (siden jeg lovet henne en bil) og en DVD med Season 1&2 av My Sweet Sixteen, som vist på MTV : )
Mange av vennene jeg har fått her i Mitchell, kom også til bursdagen siden de er nære venner av Jennie. :-) Det var en veldig hyggelig kveld, med god mat (taco bar), masse hyggelige folk, NULL ALKOHOL (haha, jeg tipper jeg hadde det tusen ganger bedre enn dere som startet det nye året med å være sykt fyllesjuk, og husker ingenting fra nyttårsaftenen! :D) :p

1.januar kom familien over, og vi feiret selve bursdagen til Jennie. Det var en helt ok dag, men utrolig kjedelig, noe også Jennie gav uttrykk for. Masse god mat selvfølgelig, pluss at det var football kamp på TV-en, som vi så på. The Gator Bowl, mellom Nebraska og Clemson. The Cornhuskers vant, en veldig jevn og spennende kamp : )

I går, 4.januar dro Jennie, Hunter, moren til Hunter Brenda, og jeg til Fort Collins, CO på shopping. Jeg fant tidenes kuleste Adidas sko på salg, men herre fred at det ikke er mulig å ha samme skoen i samme størrelse? Så jeg endte opp med kun en jordbærshake fra Dairy Queen på den shoppingrunden. Vi spiste lunch på Burger King, og da vi kom hjem, spiste vi pizza som Brenda laget. Det var en utrolig hyggelig og koselig dag. Og Rocky Mountains, da dere. Nei, det finnes kanskje ikke et vakrere sted på jord.

I dag var Jennie og jeg + Hunter en liten tur i Scottsbluff for å gjøre noen ærender for mor Amy. Vi spiste lunch på MC (haha, ja, jeg er blitt amerikanisert) og vi plukka med oss en SnowCone (slush-lignende sak) fra JAX, før vi satte snuten mot WalMart, hvor vi kjøpte matvarer for middagen, og 3 nye fisk til akvariet! Utrolig søte fisk :-) De er grå med svarte striper!

Jeg lagde enchiladas til middag, og jeg tror det falt i smak! Første gangen jeg har laget det, så det var jo litt spennende. Vertsmor Amy hjalp meg, så det var bra :-)

Ellers kan jeg jo nevne at i dag er det 5 måneder siden jeg dro fra Gardermoen. Jeg er over halvveis, og har det superbra :D Jeg har hatt litt hjemlengsel i juleferien, men ikke mer jeg var forberedt på. Jeg vet at den siste tiden her i USA kommer til å gå sykt fort, så jeg passer på å nyte tida her godt. Innimellom må jeg klype meg i armen, for å skjønne hvor heldig jeg er som kan gjøre det her :-) Mye som skjer fremover, og jeg kan ikke si annet enn at fortsettelse følger!

Siste feriedag i dag, back to school i morgen, noe som i og for seg skal bli greit, for folk på skolen er så gode og snille! Det er med glede jeg tar fatt på andre semester av skoleåret.

Bilder kommer as soon as possible – må bare få lagt de inn på pc’en først : )

Tusen takk til Pappa som har ordna flybilletter til meg til Hawaii! Gleder meg noe så usannsyyyynlig mye nå! 36 days !