Om Cecilie

Bildet mitt
Scottsbluff, Nebraska, United States
Utvekslingsstudent i Mitchell, Nebraska 08/09 med organisasjonen STS Foundation.

søndag, september 28, 2008

Mange bilder :D

Folket i fedrelandet etterlyser til stadighet bilder fra mitt opphold her i Uniten. Grunnen til at jeg ikke tar saa mange bilder, er fordi at et speilreflekskamera kan bli noe tungvint aa drasse med seg i lengden, men idag tok jeg meg sammen og tok litt naerbilder av forskjellige ting og tang som her som har en eller annen betydning for meg her for tiden.

Ps: Jeg skal begynne aa skrive litt mer hverdagslige ting, og ikke bare fokusere paa kakelakker i nakken! Haha. Det er jo tross alt det denne bloggen er til for - for dere hjemme aa foelge med paa hva jeg gjoer naar jeg er her borte, og for meg selv, aa ha noe aa se tilbake paa naar aaret er over.

La os like gjerne begynne naa, foer bildene kommer :D

Idag vaaknet jeg litt over halv 9, gikk tidlig til sengs i gaar, saa passer paa og faa nok soevn i helgene, etter som ukedagene naermest gaar i hverandre. Er rart hvor mye man merker til ens soevnbehov naar man har skole stort sett hele dagen : ) Deilig aa bruke helgene paa aa sove, slappe av, og gjoere litt lekser. Denne soendagen var intet untak - saa jeg gjorde ferdig noen spoersmaal jeg har til kapittlene 12 through 18 fra "To Kill a Mockingbird" by Harper Lee. Jeg har skumlest kapittlene, og leser summaries av dem paa internett - funker greit.
Spiste en bolle frosted flakes til frokost, foer jeg gjorde enda litt mer lekser, og begynte aa lage lunch - tacos : ) Namnam.

Kan jo fortelle litt om fredagen ogsaa (loerdagen regner jeg dere fikk med dere at jeg holdt paa aa kjede meg i hjel haha). Paa fredag dro Clairesa og Nikki til Chadron for aa se paa footballgame mellom Chadron HS og Mitchell HS. Mitchell tapte, saann btw haha. Jeg liker ikke football - det er bare en type fotball og det er SOCCER :D Saa, i stedet for aa kjede meg ihjel hjemme alene, dro Sophie og jeg paa kino : ) Foerste gang paa en amerikansk kino - det var litt kult : ) Billettene kostet bare $7,50 - eller 42 NOK med dagens kurs : ) Kjoepte en medium popcorn som viste seg aa ikke vaere saa medium allikevel - den var SVAER. Vi klarte ikke aa spise opp halve en gang. Haha. Kjoepte ogsaa en medium brus - alt for $10,50 : ) Det er jo saa billig :D Uansett, filmen vi saa var "My best friends, girl". En utrolig rar, men morsom film. Anbefaler dere i Norge aa se den naar den kommer :D Den kommer til Norge 2.juledag tror jeg. Hahaha.
PLOT
Tank (Dane Cook) is put to the ultimate friendship test when his best friend Dustin (Jason Biggs) hires him to take his ex-girlfriend Alexis (Kate Hudson) on a lousy date just to show her how great her former boyfriend is. When Alexis finds Tank more fascinating she decides that she wants Tank, and wants to take him to a wedding instead of Dustin. Dustin tries to become more like Tank in an attempt to get Alexis back. In the meantime, Tank is trying to make Alexis like Dustin again, but Dustin is trying to mess up the wedding and ruin Tank's and Alexis's relationship at the same time.

Haha, jaja den hoeres kanskje ikke saa bra ut - men den var vittig! Tror jeg hadde konstant latterkrampe under den filmen haha.

Over til disse bildene, da :D


Denne body lotionen her er faktisk kjoept paa selveste Wal*Mart. I et noksaa patriotisk oyeblikk kjoepte jeg denne, dyreste bodylotionen til naa i allefall. $7 gav jeg for denne, som hevder aa a bli inspirert av nordnorske fiskere i hardt vaer. Jaja. Lettlurte amerikanere :D


Ny-ervaervelsen min - Giorgio Armani - Diamonds. Den lukter himmelsk godt.


Denne O'neil vesken kjoepte jeg paa Pacsun i Fort Collins : ) Kupp! $26


Dette er kjolen jeg skal gaa med i bryllupet til vertssoesteren min : ) Kjoepte den paa JCPenny, den var paa salg. Synes den er ganske soet, selv om den kanskje er litt sommerlig. Menmen.




Dette er altsaa mobilen min, en LG Scoop med qwerty-tastatur : ) Ganske greit, for det er saa enkelt aa skrive norsk paa den til andre fez's i dette landet : ) (hinthint heidi haha)


The Bane of my existence.. haha nei huff, boken er helt OK - handler visst om menneskes natur. Det er denne boken jeg da svarer paa spoersmaal fra..


Jeg har vaert flink jente og svart paa noen spoersmaal i allefall :D hihi


Avslutter med et bilde fra innsiden av skolepermen min : ) meg paa skoeyter i vikingskipet, og Hanna og meg paa avskjedfesten min : )


Jeg er veldig veldig glad i mamma, pappa, Jens-Christian, Haakon og Tess : )

lørdag, september 27, 2008

Det gaar an aa kjede seg i hjel - jeg er farlig naer

Jeg kjeder meg. Jeg har proevd aa gjoere noe med det - men til ingen nytte. Vertsmor er i Fort Collins og ordner med bryllupet, Clairesa er i Chadron paa football kamp, vertsfar sover i stolen sin, og jeg - jeg sitter bare her og kjeder meg haha. Jeg har proevd serioest alt, men det er liksom maate paa hvor mange ganger man kan kose med kuene paa utsiden her. Og hestene til naboen, for den saks skyld. Nei idag har vaert en rar loerdag, jeg skal innroemme det. Vaakna foerst 03.41. Herregud for et tidspunkt - Gud, la meg sove litt lenger enn det a! I alle fall til 6, eller noe.

Og jo, en annen ting som ikke har gjort dagen min saa mye bedre, er at Jens-Christian (min bror) sa til meg idag, at familien min ikke kommer til aa komme over til graduation. Fytti mamma og pappa - naa har jeg bestilt graduation-pakke til over 100$ og saa kommer dere ikke? :-| snufs.
Og pappa, det hadde vaert fint om du snart hadde bestemt deg om jeg faar lov aa reise til Hawaii. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg maa si det - men du svarer jo aldri haha. Du bare sender meg kontoutskrifter fra Nordea :( KAN JEG TIL HAWAII? (se naa spurte jeg her ogsaa.) Svar assssapp.
Jeg har til og med roet ned pengebruken naa - jeg vilvilvil og skalskalskal til Hawaii - capish?

Nei, dette ble bare et surrete innlegg. Jeg skal love dere at jeg kjeder meg saaaaa sykt naa, og det er liksom ikke bare aa gaa ut for aa gjoere noe goey her, for det er jo laaangt ut paa landet.
Jeg skal aldri mer blogge bare fordi jeg kjeder meg, for det faar meg bare til aa foele meg daarlig.


Klokka er straks 4 paa ettermiddagen, og jeg har enda ikke gjort en shit i dag. huff.

torsdag, september 25, 2008

Motbydeligheten selv

Jeg mener, alle har jo sine grenser, baade personlige og fysiske. Naar jeg loeper, setter bena mine grenser for meg rett som det er, men da jeg idag, etter at dagens lille loepetur var fortaert, virket det som om alle mine menneskelige (og umenneskelige) grenser, baade fysiske og psykiske, var kraftig visket ut. Det hadde seg nemlig slik, at jeg satt ved pulten min og proevde aa komme med noe fornuftig aa skrive paa To Kill a Mockingbird-spoersmaalene vi har faatt i lekse, men ikke aner naar er due. Jeg kjenner noe i nakken. Jeg kloer litt lett, og lar det vaere. Kloeingen gir seg ikke, saa jeg tar haanda mi bak i nakken, og kjenner noe som kravler mellom fingertuppene. Aesj tenker jeg, tenk at ikke haarlusene mine lar meg vaere i fred, selv i en hoeytidelig stund som lekseskrivingen i forstandens navn, faktisk er. Nei, jeg tar haanden bak nok en gang, og roesker frem en aldri saa liten kakerlakk, eller ett annet ekkelt udyr. Hva slags rase det var, spiller igrunn en ganske uvesentlig rolle, i det krapylet vaager seg mellom svarene mine i skriveboka mi. Noe saa frekt. Jaha, tenker jeg, med jegerinstinktet mitt vel bevart - rakkern vandrer nok snart sin vei (vandre, som i forflytte legemet, ikke aanden opp til Gud og alt det der). Aah Hildrande du - nei det hadde'n ikke tenkt til nei. Han likte nok svarene mine saa godt, at det saa riktig ut som han la seg til rette mellom T'en og O'en i "To Kill a Mockingbird. Jeg bestemmer meg for aa undersoeke krabaten, med et naermere oeyesyn, og i det jeg, et stort norsk monster med nyvasket haar, naermer meg dette udyret, flakser den soeren doette meg, med vingene sine! Vinger, du liksom! "Du skasje komme her aa komme her - eg har vinger!" Jeg skrek et stille hyl, foer jeg loep ut av rommet, og drakk et glass eplejuice. Fytti rakkern for et stygt vesen. Ja han kan du ikke vaere mye stolt av, Gud!

Over til min all deles nydelige dag. Paa skolen idag skulle det visst vaere House Screening, som gaar ut paa at alle elever skal sjekkes for baade det ene og det andre. Vel, en hel gjeng i scrubs sjekket syn, vekt, hoeyde, tenner, blodtrykk og det som verre er, paa hele studentflokken. Jeg? Nei jeg skjoente ikke saa mye av det, saa jeg ble ikke testet. Navnet paa denne eventen er noksaa skremmende - blir jeg utstoett av skolen naa bare fordi jeg ikke lot en mann med vond aande sjekke tennene mine?

Jeg tror jeg har faatt en venninne. Ja, jeg skal gjoere tradisjon ut av det aa skrive paa bloggen min for hver nye venn - det er ikke saa lett som mange skal ha det til. Men Katy altsaa, hun smiler og hilser paa meg hele tiden naa, og hun virker faktisk som en jeg godt kunne dingla rundt med i mange timer - meget hyggelig med andre ord.

I gitartimen idag ble jeg og Sophie (tyske jenta) intervjuet av Lindsey for skoleavisa, om det aa vaere utvekslingsstudent - haaper det hjelper paa populariteten! Haha...

onsdag, september 24, 2008

Rare amerikanere

"Hey, my name is Keith, and I'm German" betyr IKKE, og jeg gjentar IKKE at personen faktisk
a) er tysk
b) vet hvor Tyskland er
c) kan tysk

Taapelig, dog og litt morsomt aa legge merke til.

Clint, min venn, han flytter til Cody, Wyoming om tre uker. Utrolig festlig at naar man foerst har faatt seg en venn, saa flytter'n. Naa tenker kanskje du, du ja, som fikk 5 i geografi i Vg1, at Wyoming er jo nabostaten til Nebraska! Jada, stemmer det, men du skjoenner, grenser og saant mellom stater er noe helt annet enn Aust-Agder og Telemark. Cody,Wyoming er 8 timer unna - ikke til fots - men til bil's (eller no).

Har jeg fortalt hvor utrolig hysterisk morsomme engelsktimene mine er? Nuvel, Mrs.Law er ei herlig lita dame med alt for tykkebrilleglass, som du kan finne bilde av i Rocky Mountains innlegget mitt. Vel, timene dreier seg som oftest om Clint og Mrs.Law. Jeg digger det. Latteren til Clint minner mest om en spekkhoggers parringslyd blandet med en dose menneskelig hysteria. Jeg kan med haanden paa hjertet si jeg ikke har faatt konsentrert meg ordentlig en eneste engelsktime hittil, og jeg tror virkelig jeg ikke er alene om det.
Clint: "Mrs.Law, I've to pee. May I?"
Mrs.Law: "You certainly can, but not here, please use the restroom."
Clint:"OK, bestfriend (eventuelt) pumpkin"

Clint er overforbruker av ordet pumpkin, som i og for seg passer fint naa i Halloween-sesongen.
Har jeg forresten nevnt at Hillary Clinton og Barack Obama masker er aa finne i Halloween-avdelingen paa Wal*Mart? Det fryder mitt republikanske hjerte. Haha.

Idag, som de fleste andre dager, har jeg vaert ute og loept. Det foeles saa deilig, og bena er ikke saa tunge lenger heller. Jeg naermer meg, sakte men sikkert, en C172 - er vel foreloepig en B757, noe som i seg selv ikke er saa vaerst, i og med at det er det mest estetisk pene flyet jeg kan tenke meg.

mandag, september 22, 2008

Artige sammenligninger en mandagskveld

Jeg må jeg stusser litt over meg selv for tiden. Ikke nok med at jeg ligger, etter mid-quarter, på en karakter langt over forhåpningene mine da jeg startet skoleåret, i American Government, nemlig på 100, så har jeg sørendøtte meg fått flere løpekick her i Nebraska på 1 uke, enn det jeg har hatt i Norge på et helt år. Utrolig.

Ja, for denne løpingen, dere. Den har regelrett tatt litt av. Hver eneste gang jeg kjeder meg, og begynner å tenke på Norge, så løper jeg. Utrolig bra måte å slutte å tenke på Norge, og heller fokusere på den evinnelige smerten mine ben utsettes for mens jeg humper bortover veien her. Syra i beina stiger oppover hoftene, og helt ut i fingertuppene, stive leggmuskler skriker etter hvile, mens jeg peiser på med et utrolig mot (og en litt lav fart, men det kommer seg).
For å sette ting litt i perspektiv (noe jeg har en tendens til å gjøre litt mye her haha), se for det Denver International Airport. Vel, nå kan det hende du ikke har vært på den flyplassen, men den er i allefall den ellevte mest traffikerte flyplassen i verden, hva passasjerantall angår. Noe helt annet enn stusselige Oslo Gardermoen Int' Airport, med andre ord. Nuvel. For tiden føler jeg meg mest som en Boeing 747 som lander i crosswind.


Noe sånn som dette, ja.

Dette med crosswind hadde faktisk litt betydning for løpingen min idag, da det blåste kraftig fra vest, og tvers over veien jeg hadde tenkt å bekjempe.
Målet mitt må vel bli å løpe som en Cessna 172 på climb-out fra Stafsberg Lufthavn Hamar. Haha.

søndag, september 21, 2008

Rart

Jeg tror jeg har faatt litt kultursjokk i det siste. Jeg vil ha mammas kjoettkaker hver dag. Jeg er litt lei av aa spise Taco john's til frokost, men samtidig elsker jeg Oreos.
Jeg droemmer om Norge om natten. Idag hadde jeg en herlig droem, hvor jeg stod i Arendal og ventet paa bussen (som aldri kom). Folkens, det er rart aa si det, men jeg tror faktisk jeg savner det elendige busstilbudet vi har i Arendal, jeg savner alle harrytassene som spankulerer gatelangs, og jeg savner alle slosskampene - jeg savner banke-du-byen.

Misforstaa meg rett, jeg kunne nok ikke hatt det bedre enn jeg har det her naa. Men det er paa en maate foerst naa at det gaar oppfor meg at jeg savner alle de saere norske matrettene, som smalahove, elgtunge og lungemos.

Jeg utnytter tiden bra her - for jeg passer paa aa leve i nuet. Det er naa - eller aldri. Jeg har det utrolig bra, og har faatt noen venner her, saa helt venneloes er jeg da ikke. Senest i gaar hadde jeg Brittany, Brooke og Brianne over paa besoek, og vi saa paa film og spiste Oreos og taffys : ) Jeg hadde det kjempeartig, og jeg tok meg selv i aa tenke at jeg vil ikke hjem. Det tok ikke mange dagene for meg aa skjoenne at det vil bli skapt mange gode minner her, og at det vil bli vanskelig aa reise herifra. Det er dette som foeles som hjemmet mitt - paa en maate. Jeg omtaler huset her som hjem, for det er jo det det er.
Jeg digger vennligheten i dette landet - og aapenheten om det meste. Selv om finanskrisen her er med paa aa gjoere folk usikre. Dette har jeg selv faatt merke utrolig godt selv, fordi forsikringsselskapet (eller banken) til familien min har gaatt konkurs, noe som betyr at bilulykken maa mest sannsynlig bli dekket av familien min. Som om ikke de har nok aa betale ned paa fra foer. Bryllup, bilulykke, og vannpumpa som har slutta og funke. Dessuten har vi hatt lekkasje i kjelleren saa der ser det helt bomba ut. Alt skjer paa en gang, og jeg merker at det er litt frustrasjon ute aa gaar for tiden. Derfor hjelper jeg jo til der det trengs.

I gaa var vi paa Scotts Bluff National Monument, hvor Oregon Trail, Pony Express og California Trail passerte gjennom. Utrolig vakkert der, og det var skikkelig kult aa faa vaere paa et saappas viktig historisk sted for USA.


Her passerte the Oregon Trail, the Pony Express & the California Trail

Gjennom Mitchell-passasjen, hvor alle som bosatte seg paa vestkysten dro gjennom! Ganske kult. Liker forresten bildet jeg tok ogsaa, ser nesten ut som et maleri.

Vi blogges!

Avslutter med en liten sangtekst som jeg tror beskriver meg litt for godt for tiden:
I tried and then some more
Instead of dragging the both of us down
Divide separate ways
It's never easy this way, it's never easy this way

lørdag, september 20, 2008

Tidlig paa'an

Naa er faktisk ikke overskriften ment som noe "jeg er bedre enn deg"-opplegg, snarere tvert i mot. Jeg klarer noe i helgene, du ikke klarer! Jeg klarer aa vaakne av meg selv 05.54 paa en loerdagsmorgen! Som et resultat av at tidssonen har blitt gnudd inn i beinmargen paa meg de snart 2 maanedene jeg har vaert her, og en kombinasjon av at jeg maa opp 06.00 for aa komme meg paa skolen, vaakner jeg da altsaa av meg selv aaaltfor tidlig, lenge foer resten av flokken i huset har i det hele tatt tenkt paa aa aapne oeyelokkene. Det er litt saert, jeg maa innroemme det. Men ey, hva gjoer man ikke for aa gaa paa skole i nesten 40 timer i uka, og for aa vaere nogenlunde opplagt, og for aa vaere i samme "tidssone" helg som uke? Joda, det skal jeg sannelig fortelle deg min venn, jeg legger meg 9, selv paa en fredag og loerdag! Sykt? ja. Hadde jeg vaert i Norge naa, hadde jeg garantert ikke tenkt paa aa bli innhentet av soevnen paa det tidspunktet. Jeg er blitt et bedre menneske, mamma, jeg legger meg frivillig tidlig. Men som det litt A-mennesket jeg er, nytter det jo ikke aa sove bort dagene. Her skal en tidlig kroekes (høhø) og tidlig opp maa en naar en bor paa gaard. Ikke det at mine plikter i dette huset i en sterk grad innvolverer hundemating og kubaesj, men jeg foeler det er noe ved mitt sinn som sier, og har sagt det alle helgene jeg har tilbragt hos mormor og morfar paa gaard, at bor en paa gaard, saa maa man faktisk litt tidlig opp.

I gaar, lagde jeg mints til bryllupet. De som kjenner meg, vet kanskje at jeg ikke er den hviteste kokkelua i skapet, for aa si det slik. Er det i det hele tatt noedvendig aa faa med den dagen jeg skulle lage taco til broren min og meg, og holdt paa aa brenne ned kjoekkenet vaart? Ikke det nei? Tenkte meg nesten det. Den episoden er blitt synonymt med meg lage mat, for mange millenium inn i fremtiden. Heldigvis var det ingen elektrisitet eller varme innblandet i mintlagingen, saa det gikk flott. Vi lagde roede roser og roede bjeller, og saa har vi laget hvite roser fra foer av. Naa mangler vi bare hvite duer, hvis noen lurte paa hva slags mints vi har paa plakaten. Fargene i bryllupet er hvitt og roedt. Grunnen til det? Vel, oktober 25. er jo ikke altfor langt unna, tidsmessig, og det hadde jo vaert kjekt med en kjole eller to til baade brud og brudefoelge. Vel, brudefoelgets kjoler var de som avgjorde hva slags farger det skulle bli, for de eneste kjolene Davids Bridal kunne faa inn foer bryllupet (noe jeg har hoert kan vaere en aldri saa liten fordel) var roede kjoler. Saa. red it is!

Idag, skal jeg ta den siste hepatitt B sproeyten, og jeg maa si jeg ser for meg en gammel dame med daarlig aande og haandhygiene, og den stoerste sproeytespissen i manns minne. Vaksinen i seg selv svir kraftig, saa mine fantasier om omstendighetene til vaksinasjonen hjelper ikke saerlig paa angsten min.

Jeg har satt meg et maal naa. Ikke mer shopping (av type altfor dyre solbriller og strikkejakker fra et steinmerke) foer.. November? Da burde kanskje juleshoppingen ta til. Velvel, stipendet ser ikke ut til aa komme enda, og jeg erger meg litt.

Nuvel, ha en aldeles fortreffelig aften, Norge. Jeg savner ordentlig norsk natur naa. Jeg maa si at aapent landskap ikke er tingen for en fjellgeit fra Norge, som jeg er.

fredag, september 19, 2008

Same thing

I går, møtte jeg på Mr.Haemmelman på kontoret da jeg snakket med Mr.Peters (rektor) angående Hawaii. Han lurte på om jeg ville snakke med en annen norsk utvekslingsstudent! Selvfølgelig ville jeg det, så jeg fikk beskjed om å møte opp på "distant learning lab'en" idag (dagen etter).

Møte med Mr.Peters gikk forresten veldig bra, han godtok at jeg må ha 5 (kanskje 6) dager fri fra skolen, og han sa han skulle gjøre en unntak med meg, siden skolen tillater egentlig bare 5 fraværsdager i løpet av året. 11.februar - 18.februar håper jeg at jeg oppholder meg på Hawaii! (*Smiler pent til mamma og pappa*)

Etter skolen, dro vi til Taco de Oro som visstnok er en dyr mexicansk resturant. Vel, sist jeg sjekket er vel ikke en middagstallerken med tacos og drikke, til under 50NOK per person, særlig dyrt. Menmen. Så dro vi på softballkamp, og jeg skjønner fortsatt like lite av reglene. Scottsbluff Bearcats spilte hjemme mot Gering Bulldogs, altså de to samme lagene som vi så på sist. Litt artigere nå, siden jeg har blitt kjent med 2 på Gering varsity laget : ) Kaylee og Madison. Softball er nesten som baseball, bare at det er et utsagn som sier at "er du jente og spille softball så er du lesbisk). Så vidt meg bekjent, er ingen av de 3 kvinnelige softballspillerne jeg kjenner, lesbiske, så det passer vel igrunn bare innmari dårlig.
En annen ting, er at på filmer blir cheerleaderne stemplet som de mest populære jentene på skolen. Dette er ikke tilfelle! Haha, nei her i Western Nebraska er det volleyball jentene som er de mest populære. Litt artig å legge merke til, i allefall.

Dro hjem fra softballkampen, dusjet, surfet på nettet, og la meg. Tror det må ha vært den korteste dagen her mens jeg har vært her. Haha.

Idag stod jeg opp litt sent, fordi vi ikke skulle ta bussen til skolen, men vertsfar kjørte oss. Og godt er det, for jeg liker ikke å ta bussen. Det er så kjedelig, og en forferdelig omvei som virkelig tar evigheter. Cluet er nemlig det at disse amerikanerne ikke orker å gå så mye lenger enn dørstokken sin, så dermed ender skolebussene med å kjøre opp på gårdstunet til folk, rett uttafor stuedøra! Snakk om service, a! Men det må nesten være måte på, folk her har faktisk, tro det eller ei, godt av å bevege litt på flesket. haha.

Møtte Mr.Haemmelman hvor vi avtalte, og det viste seg da at jeg skulle delta i en økonomitime som sendes live med lyd og bilde til Minatare High School hvor denne "norske" studenten går. Minatare HS har også time live med lyd og bilde, så det blir nesten som en videosamtale på datan. Litt morsomt, og jeg hadde jo selvfølgelig plassert den norske rompa mi på en stol midt i klasserommet, som gjorde at jeg ble et offer for intens zooming med dette webcameraet hele timen. Flott det.
Vel, denne norske studenten viste seg da å være en jente fra Stockholm, og sist jeg sjekka lå Stockholm riiimelig langt unna tollgrensa ved Halden (hihi Katrine)
Norge, Sverige.. Jaja, same thing.

Fredager, vi slutter som vanlig 12.30, så Bill kom og hentet oss, og vi dro til en sub-way lignende sak i Scottsbluff for å eta lunch. Namnam.

Må benytte anledningen til å si gratulerer med dagen til min kjære Tante Ellen, som fylte år i går! : ) Hipp hipp hurra!

Helgen skal benyttes til litt løping, pluss at jeg skal være med Sophie, den tyske utvekslingsstudenten =) Blir en chill weekend, hvor jeg skal slappe av mest mulig!

Klemmer fra Cecilie (som snart slutter å blogge hvis ingen gidder å kommentere, for ja, det er latskap det går ut på. akkurat som at du, ja du ja, er for lat til å knyte skoene dine, så du slenger på deg noen Crocs. Blogspot.com har utviklet et konsept som gjør at du kan kommentere anonymt, og bare skrive hilsen "ditten og datten" i kommentar feltet! benytt dere av det, please)

onsdag, september 17, 2008

Explore America

Hvis alt går i orden med skolen og mamma og pappa i Norge, er jeg å finne på Hawaii fra 11.februar 09 - 18.februar 09. En uke på en paradisisk, vulkansk øy i Stillehavet! Yes, det kan jeg lett klare!
Hvis noen andre skal dit, så må dere gi lyd fra dere :D Vet at Vilde som jeg gikk på skole med i Arendal, skal, så det blir jo artig å møte henne igjen : ) Floridaturen blir avlyst pga vertsøsters graviditet, så det skal bli godt å få seg en uke ferie allikevel : ) Håper bare alt går i orden med skole osv, for jeg må ta 5 dager fri fra skolen : o Mr.Peters (principle) håper jeg å få på gli i morra! Haha.

Ellers tusler dagene av gårde, koser meg veldig mye, både på skolen og hjemme, egentlig. Selv i fravær av en god venn å snakke med. Snakker en del med den tyske utvekslingsstudenten Sophie som går på skolen min, og Kayle, som jeg tror er den eneste senior jenta som gidder å snakke med meg. Og hun er av typen jente jeg godt kan henge med, for det er noen andre folk på skolen (nevner ikke navn) som hele tiden snakker til meg, men som jeg egentlig ikke føler har så mye til felles med, og har da følgelig ikke særlig lyst til å være med enn akkurat nødvending. Det er kanskje litt dumt, men jeg vil heller ha en god venn, enn 10 venner jeg ikke har lyst å være noe særlig med.

Nå skal jeg legge meg, er veldig trøtt når kvelden kommer. Og godt er vel egentlig det, for jeg må så tidlig opp uansett. Nuvel, kommenter for Guds skyld! Det er fortsatt kjedelig å skrive når jeg ikke vet om folk leser :P Og det er ingen unnskyldning for å ikke skrive kommentar hvis du ikke har Blogger-bruker, du kan skrive en anonym kommentar, bare legg ved navnet i kommentaren =)

- Cecilie

tirsdag, september 16, 2008

Løfter holdes

Og ja, jeg vet ikke om folket husker det, men jeg lovet å vie et eget blogginnlegg den dagen jeg klarer 250lb i beinpress. Vel, idag klarte jeg det! Haha. 250lb er ca 115kg. Og idag har jeg begynt med løpingen jeg har mast på meg selv lenge nå om å begynne med. Jeg føler meg som et nytt menneske. For å toppe dagen, funker ikke vannet her, så vi kan ikke dusje, gå på do, eller noe. STAS! Jeg må egentlig på do nå, haha, men akk, må nok vente til jeg kommer på skolen i morgen =)

På skolen idag fikk vi forresten oversikt over ting vi kan bestille til graduation. Jeg antar jeg ikke trenger å bestille noen pakke, siden jeg ikke tror jeg skal ha noen gathering bortsett fra kanskje bare spise på en resturant eller noe med mamma og pappa, etter graduation. Så jeg bestiller bare litt tskjorter, en hettegenser og sånt med "Class of '09" på : )

Nå skal jeg legge meg, klokka er bare 21.45, men er så trøtt. Er på skolen fra 7-4 hver dag, det tar på. Og så er det jo nesten undervisning hele tiden også. Man blir trøtt av sånt.

Btw; det er et program på MTV for tiden hvor former sweet sixteeners blir exiled. Forrige sesong ble de sendt til Afrika, og levde i elefantbæsj en uke. Denne sesongen, folkens, blir disse bortskjemte drittungene sendt til Norge, og de syter over standarden vi lever med. Vel, når sant skal sies, blir disse blærete 16-åringene sendt til Mehamn i Finnmark for å leve med en samisk familie en uke. Og nei, jeg synes ikke synd på dem. De har godt av det, der de kommer, noe optimistisk, med trillekoffert når det er 3 meter snø, og solbriller av kjente merker. Jeg ler. HAHA.
Det morsomme er at folk spør MEG om hvordan det er å gå med utrendy kapper, jage elg, spise snø, og om hvor mange reinsdyr foreldrene mine har.

One step at the time

Hurry up and wait
So close, but so far away
Everything that you've always dreamed of
Close enough for you to taste
But you just can't touch

You wanna show the world, but no one knows your name yet
Wonder when and where and how you're gonna make it
You know you can if you get the chance
In your face as the door keeps slamming
Now you're feeling more and more frustrated
And you're getting all kind of impatient waiting

We live and we learn to take
One step at a time
There's no need to rush
It's like learning to fly
Or falling in love
It's gonna happen and it's
Supposed to happen that we
Find the reasons why
One step at a time

Det går litt opp og ned for tiden, jeg må innrømme det. Tenker kanskje litt for mye på dere hjemme i Norge, familie og venner, men det er vel en del av dette oppholdet det og. Jeg mener at uansett hvor man er i verden, vil man før eller siden møte motgang. Da gjelder det bare å ha gode personer rundt seg som kan få det opp og frem. Vel, en ordentlig god venn skapes ikke på en måned, så når jeg møter motgang nå, føler jeg meg bare veldig liten, alene og hjelpesløs. Det som hjelper mest, er faktisk å snakke med andre utvekslingsstudenter. Jeg har god kontakt med spesielt Hanna, som er i Portugal. Men pga tidsforskjellen blir det lite med instant messages, men vi utveksler en del mail osv. Det er så godt å ha noen å snakke med noen som virkelig er i samme situasjon. Det gjør at man ser litt lysere på ting.
Dessuten, har jeg kommet i kontakt med ei jente i Colorado, som heter Vilde, og som bor i Loveland dette året. Da vi var i Loveland denne helgen, så snakket vi litt på telefon og sånt, men da vi skulle møtes gikk mobilen hennes tom for strøm. Haha, typisk! Men i allefall, hun lette etter meg på Macy's og jeg lette etter henne på Pacsun - to forskjellige sider av kjøpesenteret. Men året er langt, så vi skal nok få til å møtes i løpet av året uansett. :)

Men ja, som sagt, det har gått litt opp og ned i det siste. Bilulykke, rettssak, bryllup og barneplanlegging. Alt, på en gang. Innimellom føler jeg meg bare til bry. Jeg vet det er en litt dum tanke, men sånn er det nå da. Her om dagen ble jeg virkelig opprørt og sint over en uttalelse vertsfar kom med: "Du må prøve å bli en del av familien." Hehehe, kjære vertsfar som bare er hjemme i helgene - jeg har prøvd etter beste evne i 1,5 måned her nå, det er faktisk ikke så enkelt.
Dessuten er han en veldig konservativ fyr (litt for konservativ etter min mening) som har uttalt at den j*vla muslimen vil vi aldri ha som president. Nei nå skal ikke jeg si at jeg er så fan av Obama jeg heller, men det er da virkelig ikke fordi han er muslim. Jeg kunne ikke brydd meg mindre hvilken religion presidenten av USA tilhører, det har ingenting med hans/hennes evne til å lede verdens eneste supermakt inn i en tøff periode i verdenshistorien.

Ah, nok syting for idag, tror jeg. Det er ikke sunt, og jeg vet det så godt. Men hvem har da ikke opplevd noen tøffe tak hjemme i Norge også noen ganger? Det kommer som sagt an på hvem man har rundt seg. Håper jeg får en god venn her snart. Det hadde hjulpet mye.

søndag, september 14, 2008

Rocky Mountains National Park

Jeg vil bare begynne innlegget med å si, at åhildrande du så mye penger jeg har brukt i september. Eller det kanskje ikke så mye penger, men det er mye klær som er blitt kjøpt inn. Jeg begynner å bli litt bekymra for overvekt på returen til Europa om 8 måneder. Haha.

Denne helgen har vært helt FANTASTISK :D På alle måter. Vi startet fredagen med at en rettssak mot vertssøster sin bilulykke, var i gang. Vel, den var vel egentlig ikke i gang, for da vertsmor har tatt seg fri fra jobb, vertssøster har tatt seg fri fra skolen, så viser det seg at politiet ikke hadde gjort jobben sin med å gjøre saken klar for rettssak. Makan til trege folk finnes ei ikke i kommunearbeidersektoren i Norge. Tro mine ord. Ny rettssak skal finne sted 1.desember så jeg håper da inderlig de har fått litt fart på sakene til den tid.

Vertsmor kommer da og henter meg på skolen rundt 10.30. Hun tok da meg ut av skolen resten av dagen, så jeg gikk glipp av homecoming peprally, homecoming game OG homecoming prom =( Måtte da forlate kjære Mrs.Law's engelsk time, som egentlig bare var kjedelig uansett. Men læreren er så søt, og klassen er så vittig, at det egentlig er en fryd å være der.


Mrs. Law

Det var litt kjipt, men erstatningen for det var jaggu ikke dårlig. Vi dro hjem, pakket sakene, og satte kursen mot Illiff, CO hvor kjære lille Taz skulle tilbringe helgen hos foreldrene til vertsmor. Jeg hadde dekning på mobilen (min norske) så ringte hjem til mamma og pappa : ) Koselig å snakke med de igjen. Teite mobilen min / Telenor vil bare samarbeide med AT&T i dette landet, serru, og her ute på prærien i Nebraska har AT&T ei dekning, så da er jeg stuck med Skype dette året, folkens, hvis dere vil ha kontakt. Haha.

Fra Illiff, drar vi til Baja Tacos, som er en mexicansk liten resturantsak i Sterling, som Clairesa forguder. Så da ble det en softtaco til lunch. Veldig godt da. Drar til Tasha, og plukker med oss litt ting der, før vi fortsetter ferden mot vestligere lengdegrader. Interstate 70 benyttes på ferden, som fører oss forbi Fort Morgan, og videre til Greeley, CO. Vi dro til et shoppingsenter der, og i en butikk som heter ROSS. Gud, jeg har aldri vært i en billigere butikk. De selger altså merker, som til vanlig er schteindyre, til en MINIMAL pris. Hva sier du til Nike-klær til under 10$-lappen? Antageligvis ikke nei!
Vi drar videre til Greeley Mall, som har, ja, du gjettet riktig - Pacsun! Eller Pacific Sunwear, som det offisielt heter. Jeg gikk til anskaffelse av en Volcom reversible strikkejakke (meget pen) og to tees. Alt til 90$. 540NOK. Bare strikkejakka for seg selv ville vel kostet over det hjemme i Norge, antar jeg. JCPenny tilbyr 3 tees for 20$, så da slår man til, da! Sunglasses Hut, på en annen side av pengeskalaen, tilbyr meg RayBan aviators til 130$. Det er jo rett og slett umulig for meg å si nei til et slikt fantastisk tilbud, så jeg slår til og drar kortet! Score!

Fra Greeley går turen til Loveland, CO. Spiste middag på LoneStar resturanten der, før vi dro til hotellet og gikk til sengs, et par dollar fattigere den dagen og ja.

Lørdag startet tidlig, og etter en kjapp frokost på hotellet var vi på vei opp skråningene til Estes park.


Oppover fjellene

Fra Loveland tar det drøye timen til Estes Park. Høydeforskjellen er på omtrent 800m. På vei oppover passerer vi et skilt som det står "Telemark" på, og jeg føler meg plutselig veldig hjemme. Estes Park kan minne om en alpelandsby, for meg som aldri har vært i nærheten av Alpene engang. Litt Tyrolsk, så jeg regner med det er en del mennesker med røtter i både Skandinavia og mellom-Europa i Estes Park.

Vi kjører oppover fjellsidene, og kommer til en bom, hvor man må betale 5$ for å komme inn i Rocky Mountains National Park. Det tar ikke lange tiden før vi møter på to elk's, som for meg minner om en krysning av elg, reinsdyr og rådyr. Regner med at det helt sikkert ikke er det det er, men dog, elken lignet på litt av hvert.


En stk elk


Vertssøster Clairesa


Tre stk jenter og to elk's


To stk elk


En stor elkokse og Tasha, eldste vertssøster

Det som er litt rart her, er at tregrensa slettes ikke er den samme som i Norge, åneidu. Her klamrer furutrærne seg fast, til opptil 3500 m.o.h. I Norge er vel tregrensen på rundt 1000 m.o.h om jeg husker riktig.


Dette fjellet er, om jeg har lest kartet riktig (noe jeg oppriktig talt burde klare), ca 4000 m.o.h.

Etter en stund dro vi til "down town" Estes Park og spiste lunch der : ) Kjøpte meg selvfølgelig noe her og (jeg håper virkelig pappa ikke sperrer kortet mitt helt etter å ha lest dette innlegget) så jeg endte opp med en hood og en tee, begge med estes park på. Tee'n er faktisk ganske kul, det står "got altitude? rocky mountains national park elevation 12,183 ft" på :D
Siden hodepinen og forkjølelsen min holdt regelrett på å ta knekken på meg, satte vi kursen nedover dalom igjen. Men vi stoppet ved en go-kart bane og kjørte noen runder :D Jeg kom ut sist, men kom i mål som nr. 2, så det er jo bra :D Resultatene ble for øvrig:
1. Clairesa
2. Cecilie
3. Bill (vertsfar)



Vi kjørte fra Loveland til Fort Collins, til hotellet vårt der, og chillet resten av dagen. Bestilte pizza og spiste det til middag, før vi gikk til sengs =)

Idag stod vi opp i 9-tiden, og etter en rask frokost dro vi først til Michael's, hvor vi ordnet med blomsterdekorasjonene til bryllupet. Fargene er hvit og rød, så jeg tror det blir veldig fint : ) Etter Michael's dro vi til David's Bridal, hvor Tasha valgte kjole : ) Den blir skikkelig pen, og jeg gleder meg til bryllupet, 25.oktober : )

Etter alt var ordnet, dro vi til Sterling, slapp Tasha av, hentet Taz og dro hjem : ) Ordnet litt i hagen før vi gikk inn for kvelden. Jeg har hengt opp alle klæra mine i skapet nå, og har snart ikke mer plass. Herrefred. Haha, nå tror jeg visakortet skal få hvile en liten stund.
Apropos penger, jeg har fått stipendet nå. Eller ikke riktig enda, men jeg har fått vite beløp :D 49,000 NOK : ) Det kan komme godt med. Selv føler jeg at jeg har kjøpt det meste jeg trenger nå, mangler egentlig bare joggesko, basketsko og litt mer baskettreningsklær, MAC og gitar. Og det koster ikke så mye tilsammen, så da har jeg nok råd til bunaden jeg skal kjøpe for de resterende pengene. Dessuten kan jeg jo jobbe 4 måneder i strekk når jeg kommer hjem fra USA og til jeg begynner i VG3, så penger skal det nok ikke mangle på kontoen min! haha

Mamma slapp forresten en bombe idag. Dollaren er ikke, som jeg har levd i troen på en god stund nå, 5NOK lenger, snarere tvert imot. Den nærmer seg 6NOK, i følge mor. HJELP. haha

Nok pengeskryt...


Jeg er fortsatt glad i mammaen og pappaen min, og jeg savner dem. Men tiden går fort, så vi overlever det nok.
I tunge stunder, texter jeg som oftest Heidi i Missouri, for vi har nemlig unlimited texting, vi :D koselig

tuudelu
cecilie

torsdag, september 11, 2008

9/11

En spesiell dag, idag. 11.september. På skolen minnet vi de omkomne med "a moment of silence" og for en gangs skyld var faktisk alle studentene stille og rolige i et par sekunder.
Skolen og alle offentlige bygninger flagget på halv stang, og jeg fikk virkelig kjenne på kroppen selv hvordan en hel nasjon ble rammet av terrorangrepene den dagen. I World History idag, etter at vi tok prøven, snakket vi om den dagen, og hvor folk var da det skjedde. Mr.Bullington kunne fortelle at det faktisk var en studentgjeng fra Mitchell i NYC 9/11-01 på band-tur. Vi snakket også om hvordan flysikkerheten er blitt skjerpet osv, og da måtte jeg beskrive min siste internasjonale flight og immigrasjonskø i 3 timer. Artig, dere.

I study hall i dag, snakket jeg for det meste med Casey, Willie og Amanda. Amanda har fått noen litt uheldige bilder av seg spredt rundt i Western Nebraska, så skolen er visst blitt innblandet og greier! Haha, unskyld meg, men når man er så dum og tar bilder av seg selv, må man nesten forvente at de blir spredt. Amanda er litt for godtroende, tror jeg.

Etter skolen idag, dro vi til Kimball, hvor Mitchell Tigers spilte triangle, altså mot 2 andre lag, Kimball Longhorns og Potter/Dix Coyotes. The Tigers vant begge sine kamper, og vant dermed :D Teamwork makes dreamwork. I pausen dro Bill, Tammy og jeg til PizzaHut, og spiste middag. Og nei, vi spiste ikke pizza, men derimot deres knallgode pasta! Kan virkelig anbefales =) Da vi kom tilbake, regelrett KNUSTE the Longhorns Coyotene. Clairesa's bestevenn, Cierra spiller på varsitylaget til Kimball, så jeg hilset på henne i pausen. Nå virker jeg kanskje litt loner, men klemmen jeg fikk av Cierra idag, er den første på et par uker nå. Amerikanere er veldig klemmete av seg, men det virket som om det gjaldt bare de første ukene. Det har avtatt litt med tiden, kan man si.

Cierra Pedersen

I morgen drar vi til Estes Park, så jeg skal poste litt flere bilder av Rocky Mountains og nasjonalparken der, over helgen =) Dessuten er det rettssak i morra, mot Clairesa, så hun, Bill og Tammy drar dit kl 8 på morran, mens jeg drar på skolen.

Håper dere har det fint hjemme =) Jeg koser meg bare mer og mer, og trives kjempe godt. Tiden her går nesten litt for fort synes jeg, for jeg tenker allerede nå at jeg ikke vil hjem. Haha. Jaja, so long.

PS. Mamma og pappa, husk å sende engelsk ordboka også! glemte å skrive den på listen,

PS.PS. Jeg er veldig glad i dere, mamma og pappa =)

Klemmer fra Cecilie

tirsdag, september 09, 2008

Mandag 8.september

Jau, dette innlegget skulle egentlig vaert postet i gaar, men pga daarlig internett saa blir det postet idag, tirsdag 9.september : )

Naa er det plutselig mandag igjen. Dagene bare flyr avgaarde, som jeg har sagt tidligere, og saerlig naar jeg er paa skolen, merker jeg at skoleuka virker veldig kort. Kanskje det har noe med at saa og si alle fagene jeg har er veldig interessante?

Paa fredag var det, for aa starte i en ende, aarets foerste footballkamp. Mitchell Tigers spilte borte mot Bridgeport. Naar det er kampdag, gaar alle footballspillerne med jerseyene sine, og paa lockerne deres henger det plakater som "Go Tigers!" osv. Ganske saa kult. Og alt i skolefargene, sort og orange. Schoolspiriten var paa topp, helt til footballgutta ble dismissed klokken 2. De tok felles buss til Bridgeport kl 4, og kampen startet 7.
Jeg valgte aa vaere hjemme denne dagen, rett og slett fordi jeg var saa hinsides troett. Clairesa dro med noen venner, saa jeg var egentlig bare hjemme og slappet av.

Fredag 5.september. Ja, det var faktisk dagen 1.maaned etter jeg ankom de Forente Amerikanske Stater. Det ble feiret, jeg gomlet en pose seigmenn, og saa pa Titanic. Den er like trist her i USA, om noen lurer. Haha. Gikk tidlig til sengs, fordi jeg maatte tidlig opp loerdag.

(5.september er ogsaa dagen Hanna dro til Portugal, en aldri saa liten klapp for henne, eller hva folkens?)

Loerdag 6.september
Matte tidlig opp, for vi skulle til Sterling, og planlegge dette evinnelige bryllupet. Det er litt stress, synes jeg. Loerdager vil jeg helst slappe av og spare krefter for nok en skoleuke, men neida. Da vi kommer til Sterling, ringer jeg til mamma, for aa gi henne en siste update om livet her i midtvesten. Koselig aa snakke med henne igjen, og dere maa vite at jeg er veldig glad i dere, familien min : ) Gleder meg til jeg skal flytte inn i nytt hus med dere til vaaren : )

Vi drar til Northwestern Junior College's idrettshall, hvor det er volleballkamper, og hvor kusina til Clairesa, Lindsey, spilte. Vi var i hallen i 6 timer. Var det kjedelig? JA. Det er helt toalt uinteressant for meg aa tilbringe en hel loerdag i en dum hall, for aa liksom "heie" paa teams jeg ikke har noen connection med. Huff, nei det var 6 timer meg kjedsomhet. Proevde aa slaa i hjel litt tid paa toalettet, men til liten nytte. Haha (too much information?)
Paa kvelden dro vi til Illiff, hvor mor og far til vertsmor bor, i en trailer. Hustrailer altsaa. Er tydeligvis ganske populaert aa bo i hustrailere i dette landet. Virker kanskje som det er veldig lav standard paa de, men denne husvogna var faktisk ikke saa ille. Vi spiste Oreos og saa paa "What happens in Vegas" foer jeg gikk og la meg.

Soendag 7.september
Vi dro tilbake til Sterling fra Illiff, for aa ordne noen faa ting med bryluppet foer vi dro hjem til Scottsbluff igjen. Vi stoppet foerst paa Herbergers, hvor jeg av en eller annen grunn aldri kan gaa ut av, foer jeg har kjoept meg noe. Kjoepte en Emporio Armani parfyme (Diamonds), den er til tross for sin litt hoeye pris, VELDIG god. I frykt for at mamma og pappa skal sperre kontoen min, velger jeg ikke aa legge ut prisen her paa verdensveven. Haha.

Saa gikk vi innom JCPenny, som er paa en maate som H&M, bare at de har merkeklaer, som Levi's og Lee osv. Jeg kjoepte en kjole paa salg til 10$ (foerpris var 50$) saa jeg tenker jeg skal bruke den i bryllupet. Det blir lekkert.

Dro deretter paa Wal*Mart, nesten litt standard, men der var det overcrowded som alltid. Huff, det kommer visst folk helt fra Wyoming (Torrington) for aa handle der, siden de ikke har W*M oppi der. Naa fikk Wyoming plutselig det til aa virke som jeg bor midt i byen, noe som virkelig ikke er tilfelle. Vi handlet litt mat der, foer vi dro hjem og, naturlignok, spiste maten vi kjoepte. Jeg maa kanskje snart begynne aa jogge, hvis det kanskje sier noe om hvor paa sunnhetsskalaen jeg ligger for oeyeblikket.

Etter middag, kommer Brianne over : ) Vi chiller i kjellern, mens Clairesa, Jennifer og Nikki er oppe og ser paa en daarlig film hverken jeg eller Brianne ville se. Det er egentlig ikke bare filmen sin skyld i at vi blir sittendes i kjellern, men faktum er at Clairesa forandrer seg til noe negativt (hun oppfoerer seg rett og slett som en liten drittunge naar hun er med Nikki) Ikke noe vondt ment egentlig, det er bare at jeg ikke klarer henne da. Men ikke misforstaa meg, hun er verdens hyggeligste naar du er med henne paa 2-manshaand, men naar Nikki dukker opp blir hun bare 10 aar yngre i hue med engang, og da har jeg en tendens til aa backe ut, noe jeg tror kan vaere litt lurt. Jeg har ikke lyst til aa leke 7 aar og krabbe rundt paa gulvet. Et annet problem, er at det er Nikki vi drar hjem til og spiser lunch. Clairesa og Nikki, det kan godt hende de har det superfestlig, men jeg foeler det ikke paa samme maate. Jeg tror jeg skal begynne aa smoere niste hjemme, og spise paa skolen i stedet for aa vaere med de to. Jeg klarer det bare ikke. Jeg har gitt det en sjanse i over en uke naa, og jeg foeler det har vaert god nok tid til aa proeve aa godta situasjonen, men jeg klarer det bare ikke.

Mandag 8.September
Skole som vanlig igjen, og det er helt greit : ) Trives godt I alle klasser, og folk er hyggelige og snille. Hadde en proeve I US Gov. idag, som jeg overhodet ikke hadde oevd paa, haha, men jeg tror det gikk saann taalig bra. Staar nok ganske sikkert ja.

English class er ogsaa noe jeg liker godt. Vi arbeider godt naar vi skal, og tuller rundt naar vi er ferdige. Mrs.Law er et herlig stykke laerer, men jeg skjoenner ikke hvordan hun egentlig holder ut med oss, naar vi tuller rundt som vaerst.

Quote
Jessica: I’m thinking of going to the University of Wyoming;
Cecilie: Where’s the University of Wyoming?

Hehe, dagens smarting der ja.

Spiste tomatsuppe og ostetoast til midday idag. Tomatsuppa er mye bedre her, for her smaker den faktisk tomat, i motsetning til hva den gjoer I norge.

Hm, det var vel egentlig det for idag. Ser bare mer og mer frem til skoleaaret, og gleder meg spesielt mye til graduation :D Og tenk, jeg faar 4 maaneder sommerferie foer 3.klasse. Det blir herlig.

Snakkes : )