Rart

Jeg tror jeg har faatt litt kultursjokk i det siste. Jeg vil ha mammas kjoettkaker hver dag. Jeg er litt lei av aa spise Taco john's til frokost, men samtidig elsker jeg Oreos.
Jeg droemmer om Norge om natten. Idag hadde jeg en herlig droem, hvor jeg stod i Arendal og ventet paa bussen (som aldri kom). Folkens, det er rart aa si det, men jeg tror faktisk jeg savner det elendige busstilbudet vi har i Arendal, jeg savner alle harrytassene som spankulerer gatelangs, og jeg savner alle slosskampene - jeg savner banke-du-byen.

Misforstaa meg rett, jeg kunne nok ikke hatt det bedre enn jeg har det her naa. Men det er paa en maate foerst naa at det gaar oppfor meg at jeg savner alle de saere norske matrettene, som smalahove, elgtunge og lungemos.

Jeg utnytter tiden bra her - for jeg passer paa aa leve i nuet. Det er naa - eller aldri. Jeg har det utrolig bra, og har faatt noen venner her, saa helt venneloes er jeg da ikke. Senest i gaar hadde jeg Brittany, Brooke og Brianne over paa besoek, og vi saa paa film og spiste Oreos og taffys : ) Jeg hadde det kjempeartig, og jeg tok meg selv i aa tenke at jeg vil ikke hjem. Det tok ikke mange dagene for meg aa skjoenne at det vil bli skapt mange gode minner her, og at det vil bli vanskelig aa reise herifra. Det er dette som foeles som hjemmet mitt - paa en maate. Jeg omtaler huset her som hjem, for det er jo det det er.
Jeg digger vennligheten i dette landet - og aapenheten om det meste. Selv om finanskrisen her er med paa aa gjoere folk usikre. Dette har jeg selv faatt merke utrolig godt selv, fordi forsikringsselskapet (eller banken) til familien min har gaatt konkurs, noe som betyr at bilulykken maa mest sannsynlig bli dekket av familien min. Som om ikke de har nok aa betale ned paa fra foer. Bryllup, bilulykke, og vannpumpa som har slutta og funke. Dessuten har vi hatt lekkasje i kjelleren saa der ser det helt bomba ut. Alt skjer paa en gang, og jeg merker at det er litt frustrasjon ute aa gaar for tiden. Derfor hjelper jeg jo til der det trengs.

I gaa var vi paa Scotts Bluff National Monument, hvor Oregon Trail, Pony Express og California Trail passerte gjennom. Utrolig vakkert der, og det var skikkelig kult aa faa vaere paa et saappas viktig historisk sted for USA.


Her passerte the Oregon Trail, the Pony Express & the California Trail

Gjennom Mitchell-passasjen, hvor alle som bosatte seg paa vestkysten dro gjennom! Ganske kult. Liker forresten bildet jeg tok ogsaa, ser nesten ut som et maleri.

Vi blogges!

Avslutter med en liten sangtekst som jeg tror beskriver meg litt for godt for tiden:

I tried and then some more
Instead of dragging the both of us down
Divide separate ways
It's never easy this way, it's never easy this way