Artige sammenligninger en mandagskveld

Jeg må jeg stusser litt over meg selv for tiden. Ikke nok med at jeg ligger, etter mid-quarter, på en karakter langt over forhåpningene mine da jeg startet skoleåret, i American Government, nemlig på 100, så har jeg sørendøtte meg fått flere løpekick her i Nebraska på 1 uke, enn det jeg har hatt i Norge på et helt år. Utrolig.

Ja, for denne løpingen, dere. Den har regelrett tatt litt av. Hver eneste gang jeg kjeder meg, og begynner å tenke på Norge, så løper jeg. Utrolig bra måte å slutte å tenke på Norge, og heller fokusere på den evinnelige smerten mine ben utsettes for mens jeg humper bortover veien her. Syra i beina stiger oppover hoftene, og helt ut i fingertuppene, stive leggmuskler skriker etter hvile, mens jeg peiser på med et utrolig mot (og en litt lav fart, men det kommer seg).
For å sette ting litt i perspektiv (noe jeg har en tendens til å gjøre litt mye her haha), se for det Denver International Airport. Vel, nå kan det hende du ikke har vært på den flyplassen, men den er i allefall den ellevte mest traffikerte flyplassen i verden, hva passasjerantall angår. Noe helt annet enn stusselige Oslo Gardermoen Int' Airport, med andre ord. Nuvel. For tiden føler jeg meg mest som en Boeing 747 som lander i crosswind.


Noe sånn som dette, ja.

Dette med crosswind hadde faktisk litt betydning for løpingen min idag, da det blåste kraftig fra vest, og tvers over veien jeg hadde tenkt å bekjempe.
Målet mitt må vel bli å løpe som en Cessna 172 på climb-out fra Stafsberg Lufthavn Hamar. Haha.