Ja, idag har vært en utrolig innholdsrik dag. Starta dagen klokka 06.00 da alarmen på mobilen min fyrte av, og jeg tusla inn på badet, tok en dusj, og fikk på meg noen klær, før jeg bestemte meg for å sjekke verdensveven, for å oppdatere meg på verdens nyheter. Sjekka først kneb.com som har oversikt over stengte skoler pga været. Og jaggu, Mitchell Public Schools hadde late start idag, noe som betyr at skolen starter 10 am i stedet for 8 am. Jaja tenkte jeg da, og tok det chill på morningen. I og med at dusjen var unnagjort, og jeg følte meg ganske så fresh, til tross for at jeg var stuptrøtt, fant jeg ut at det ikke nytta å prøve å sove et par timer til. Klokka var tross alt blitt nærmere 06.30 am.
Neida så jada, klokka nærma seg 08.30 og jeg bestemte meg for å snekre sammen litt frokost. Det blei toast med eplesyltetøy på og et glass saft. Men så rundt 0900 kommer Jennie opp fra hula si i kjellern og sier hun hadde fått en melding fra ei i klassa, om at skolen var stengt idag. Så da var det å fyre igang pc'en igjen, for å sjekke kneb.com. Og så sannelig, skolen viste seg å være stengt :D Nok en snowday, den andre i løpet av 3 dager nå. Dagen har derfor blitt tilbragt hjemme, Jennie og jeg har skrevet på noen aviser her og omdøpt Star-Herald (avisa her) til Crap-Herald! Utrolig festlig :P Nuvel, avisen er spart på, og skal definitivt bli med meg hjematt til Noreg som et minne!
Da vi utpå ettermiddagen fant det lurt i å lufte skrotten litt på utsiden, bestemte vi oss for å dra til Hunter's (Jennie's kjæreste) hus og kjøre firehjuling i snøen. Så langt kom vi aldri, etter som snøen på countyroad 15 ikke var måkt vekk, og Jennie's Buick satte seg ganske så pent fast. Kom en kar med pickup og fikk dratt oss ut av sørpa, mens Hunter og jeg skudde.
Som dere ser - svært dårlig brøyta!
Hunter skur.
Til middag ble det enchiladas, som ble fortært mens vi så på American Idol. Idag var auditionen i Salt Lake City, Utah, og det var faktisk en del gode folk derifra. :-)
Tusen takk for alle kommentarer i forrige innlegg, det inspirerer litt mer å skrive litt oftere (og bedre) med tilbakemeldinger :-)
Jeg må spesielt trekke frem Madeleine sin kommentar, som er en utrolig intern greie mellom oss to. Altså, vi gikk i klasse i Vg1, og var med på det dansk/norske utvekslingsprosjektet mellom Arendal VGS og Viborg Gymnasium. Før vi ble tildelt danske, måtte vi skrive om oss selv. Madeleine og jeg var vel ikke akkurat så gira på den delen, så vi tenkte å skrive noe helt sært og ekkelt om oss selv, i håp om at ingen dansker ville velge oss. "Hei jeg heter, Madeleine. Jeg liker opera og tær. Håper på at du vil bli min danske!!" Smilte godt da jeg så den kommentaren! : )
Andre kommentarer etterlyser litt informasjon om mennesker og om hva folk tenker om Norge. Det sistnevnte er vel veldig relevant akkurat nå, siden jeg akkurat har hatt foredrag om Norge i geografiklassene på skolen. Jeg fikk mange spørsmål, og reaksjonene da jeg svarte på spørsmålene er vel kanskje vel så interessante som selve spørsmålene. Vel, det spørsmålet jeg er blitt stilt flest ganger siden jeg kom hit, er hva slags drikkealder vi har i Norge. Når jeg svarer at vi ikke har noen drikkealder i Norge, henger haka i gølvet og alle er ivrige på å komme seg til Norge ASAP! : D Mange lurer også på hvor dyrt det er i Norge, og når jeg gir prissammenligninger som $10 per Gal. for bensin, blir amerikanerne plutselig veldig glade de bor her, og kun betaler rundt $2 per Gal. Prisnivået får en helt annen tone når jeg sier at jeg jobba for ca minstelønn sommeren 2008 for 90 NOK pr time. (Når sant skal sies, aner jeg ikke hva minstelønna er i Norge). Her strever ungdommen for $7 per time. Men nå som dollaren styrkes og krona drukner, så utjevner jo prisforskjellen seg litt. Mange er interesserte i skolesystemet vi har i Norge, og det er flere elever her i Mitchell som kunne tenke seg å være utvekslingsstudent, kanskje ikke nødvendigvis i Norge, men i Europa eller et annet land i verden. I begynnelsen fikk jeg jo, som kanskje noen av dere ivrige lesere (familie og nærmeste vennekrets) at jeg fikk spørsmål om hvorfor jeg ikke var svart sånn som de andre folkene fra Afrika. Stakkaren trodde Norge lå i Afrika. Vel, ikke akkurat.
TOPP 3: MORSOMSTE SPØRSMÅL JEG ER BLITT STILT 1. What? Norway is not in Africa? 2. Do you have a cellphone/internet? 3. Do you have a polar bear as a pet?
Det er mange spennende spørsmål folk kommer med, og jeg tar meg alltid tid til å svare på det meste jeg får servert.
Folk her er veldig åpne - og ikke så veldig redde for å si meninga si. De fleste her er veldig vennlige og tar godt vare på meg. De er interesserte i å lære mer om meg og kulturen jeg kommer fra - som når jeg forklarer den, ikke er så ulik den de opplever. Den største kulturforskjellen til nå, er all den friheten jeg har i Norge, som jeg ikke finner her. Som det å forlate huset en time, uten at noen skal nærmest avhøre deg. Jeg føler friheten i Norge er utrolig stor, i forhold til det jeg opplever her. Ikke det at det er noe sted her ute på landet å vandre gatelangs etter akkurat, men allikevel. Jeg savner det å bare hive meg på sykklen/motorsykkelen min og bare dra uoppfordret til noen venner. Jeg har det bra her, og alt det der, men det er ikke den friheten jeg er vant med. Men det går greit da =)
Jaja, det er bare å fyre løs med spørsmål folkens. Noe dere vil jeg skal ta bilde av, eller noe?
2 uker til Hawaii nå!
Dagens ord: Hasselnøtt Forklaring: Fordi jeg hører på Kelly Clarkson's "Behind these Hazel eyes" Haha, ja jeg vet, latterlig!
- Dette er innlegg nummer 100 - Det er 175 dager siden jeg dro hjemmefra - Det er 107 dager til jeg reiser hjem - Det er FEMTEN dager til jeg drar til en vulkansk øy i Stillehavet
Dagen idag har vært kald. Dagen har bestått av betydelig mindre american government test studying than jeg hadde planlagt. Men det får gå. Jeg fikk koselig nattamelding fra mamma i 16-tiden Nebraska-time (som vil si rundt midnatt i Norge) :-) Har sett på American Idol auditions fra Jacksonville FL, og ledd meg skakk av de stakkars menneskene som TROR de har et talent som er verdt å vise verden, men som absolutt hører ut som katter som blir kasta utfor Empire State Building, i et siste desperat forsøk på å bli reddet. Neh, funker ikke.
Ikke så mye som skjer for tida her, alt er blitt rutine for meg, til og med i ny vertsfamilie. Noe nytt eller spennende som har skjedd i Norge i det siste? Er det noe du vil vite mer om? Noe jeg ikke skriver nok om? Please, jeg begynner å gå tom for ideer hva blogginnlegg angår, så jeg trenger sårt tips. Og om dere kunne blitt litt flinkere til å kommentere, så hadde det vært koselig. Bare en liten hilsen "hei jeg leser bloggen din" holder i massevis :-) Har ikke fått en bloggkommentar på 2 uker nå tror jeg :p
Dagens ord: Kvantefysikk Forklaring: Det klinger bare noe utrolig godt i en munn som nesten ikke har snakka norsk på snart et halvt år.
Skolen var stengt idag, pga "all" snøen (ca 30 cm tenker jeg). Men greit nok da, selv om sist gang jeg opplevde stengt skole pga snø var vinteren 06 med 3 meter snø, - veiene her eier jo ikke grep, og ikke har amerikanere vinterdekk, så det sier seg selv da at ferdsel på veier av diverse standard ikke lar seg gjøre.
Idag (og resten av helgen, hvor vi har vært "nedsnødd" i heimen) har jeg gjort minimalt, bare rydda kjøkken, laga middag, og resten av dagen slækka på senga foran TVen :D Jens-Christian har også sendt meg en heftig ønskeliste fra Pacific Sunwear, og jeg håper jeg kan oppfylle de fleste ønskene på lista når jeg skal shoppe på Hawaii :-)
Men i morra er det tilbake til skolen. Skal bli greit det da. Jeg har kikka litt på twintip ski her, og jeg har funnet et par jeg antar jeg skal gå til anskaffelse av, siden BA er så snille at de vil sende mine to kofferter + en skipose uten ekstra kostnad fra USA til Noreg :D
16 dager til Hawaii nå :D
~ Do you ever think when you're all alone ~ ~ All that we can be, where this thing can go? ~ ~ Am I crazy or falling in love? ~ ~ Is it real or just another crush? ~
~ Do you catch a breath when I look at you? ~ ~ Are you holding back like the way I do? ~ ~ 'Cause I'm trying and trying to walk away ~ ~ But I know this crush ain't goin' away ~
Været i Nebraska er en snodig ting. I går vandret jeg rundt i Nike-shortsen min (svart, rød og gull for spesielt interesserte) og temperaturen lå rundt 18 grader midt på dagen. Celcius altså. Jeg holder fast til Europeiske målestandarder, selv om jeg er i Obamaland. Idag, våkna jeg til en forferdelig snøstorm, men snowday ble det altså ikke. Fredager er jo relativt chill uansett da, fordi vi slutter 12.30 :-) I går og idag har jeg hatt fremføring i geografiklassen sammen med Sophie (tyskern) og vi har fortalt om hvordan livet utarter seg i Europa. Kongedømmet Norge ble satt i et godt lys, men jeg hadde fokus på at Norge ikke er bedre eller verre enn USA - det er bare annerledes. Sophie, derimot, sa direkte at mat, kultur, skole og igrunn det meste er bedre i Tyskland. Utrolig dårlig gjort synes jeg. menmen.
Nå er det helg, og i morra skal jeg sove leeenge :-) Deretter blir det vel å gjøre noen mattelekser!
Det er med stolthet jeg idag meddeler at jeg, Cecilie Larsen, var i USA da landet fikk sin første ikke-hvite president. Og det var vel også på høy tide.
Skoledagen idag gikk med til å følge med på the Inauguration. I American Government fikk vi beskjed av Yauney om å følge ekstra med på trompetuttene i bakgrunnen. Først fikk vi sett paraden, om jeg kan bruke det uttrykket, med limosinen med George Walker Bush (FORMER President of the United States of America - ah, former er et flott ord å bruke om den karen i dag) og President Elect Barack Hussein Obama. Etter at alle de gjenlevende presidentene (Carter, Bush SR, Clinton og Bush Jr.) var på plass på podiumet, i "bakgården" av Capitol Hill, kom Michelle og hennes og Barack's to døtre ut. Utrolig søte, og Michelle er en skikkelig flott førstekvinne for dette landet :-)
Barack entret til slutt, til applaus fra omlag en og en halv million mennesker. Det er hele innbyggertallet i staten Nebraska, det. Aretha Franklin sang en liten sang, før the Naval choir (eller noko slikt) slapp til for å gi en utrolig sur versjon av "The Star Spangled Banner". Mulig at omgivelsene hadde noe å si, dette skjedde tross alt ute i Guds frie natur.
En prest ba noen få ord, og avslutta med fader vår, før Joe Biden fikk avlagt sin ed (eller oath da, som vi så tøft kaller det her i Uniten) Det gikk jo relativt smertefritt. Like smertefritt gikk det dessverre ikke for Obama, som hadde en høyesterettsjustituaris som virkelig ikke hadde gjort leksa si, og "messa" opp hele oath'en. Vel, ikke hele da. John. G Roberts Jr plasserte "faithfully" på feil plass, klarte ikke helt å diktere riktig, og snakka sløvt. Vel, med litt trøbbel ble da oath'en fullført og Barack Hussein Obama ble tatt i ed som den 44. presidenten of the United States of America.
"I Barack Hussein Obama do solemnly swear, that I will faithfully execute the office of the President of the United States, and will to the best of my ability, preserve, protect, and defend the Constitution of the United States. So help me God."
Faktafeil i talen hans i etterkant, ser jeg har blitt blåst unødvendig opp i VG (det at det han ikke er den 44.presidenten, men den 43, siden Cleveland var president i to forskjellige terms eller noe slik. ) Vel, det er bare unødvendig vås synes jeg, og har ikke noe med the inaugauration å gjøre i det hele tatt.
Jeg håper Obama innfrir. Dette er et viktig skritt i riktig retning av et fritt, og rettferdig USA. Obama er det USA trenger nå, håper, og tror jeg.
Min helg har vært fantastisk. Fullkommen. På alle mulige måter. Fredag var vi i Aryelle's 17-årsbursdag. Vi spiste orientalsk mat, sprayet glitter på hverandre, kikket i Kentucky-årboken hennes fra ifjor (Katrine i Larvik - hvis du leser dette - hun bodde rett ved Paducah!!!!!!) Vi snakket kentuckysk, og det ble gang på gang bekreftet at KFC faktisk kommer fra Kentucky. Bare for å ha det på det rene.
Lørdag drar resten av vertsfamilien til Alliance for å feire vertsmors tante's bursdag. Jeg blir igjen, for jeg er bedt i bursdagskalas til Katy. Etter å ha brent meg på rettetangen, kasta på meg noe sminke, prøvd å finne et nogenlunde OK antrekk, hentet Katy meg. Vi dro til Valley Bowling, hvor vi spilte to runder med mange andre folk fra skolen. Vi dro videre til Applebee's hvor jeg fikk servert en grilled chikcen cæsar salad. Det smakte fortreffelig.
Etter bursdagsfeiringen var over, dro Katy, Victor, Andrew, Dalli, Vincent og jeg til WalMart for å suse rundt der en stund. Etter at WalMart var avlagt en visitt, dro vi til skolen og så på basketkamp. Katy og Victor er i pep-band mens Dalli er cheerleader. Så Andrew og jeg satt på benken og heia :P haha Kom meg hjem i 8-tiden, til et tomt hus. Ganske skummelt, så låste alle dører. Selv om det er langt ute på landet tar jeg ingen sjanser :P
Våknet opp i dag i 9-tiden, og det var godt å få sovet litt inn på en søndag, som vi vanligvis tilbringer i kirken. Men siden jeg var alene hjemme idag, ble det null church. Lagde meg havregrøt til frokost. Ja, det finnes faktisk microwave havregrøt å få kjøpt her! Det er nesten ikke måte på, vet du.
Fikk snakket med de fleste på msn idag! Er så vanskelig å holde live kontakt pga tidsforskjell, men det er kanskje like greit, så jeg slipper å bruke masse tid ved pc'en og holde kontakt med Norge. Mail og brev funker massevis!
Nå skal jeg sove! Slenger med et bilde av meg, tatt i kveld! Rett hår ja, for jeg retta det i gårkveld :P Hehe.
Forresten, nytt headerbilde. For dere som sitter på litt geografikunnskaper, vi kanskje se at bilde skal liksom være formet som staten Nebraska, hvor min lille norske rumpe befinner seg frem til 14.mai.
Ja, jeg ser ut som en emo liten unge. Ja, jeg har lue på inne. Ja, jeg ser ut som en dass. Men jeg liker'e. Haha :-)
Ja, jeg skal være ærlig (jeg liker å være ærlig i blogginnlegg) at hele greia med å være utvekslingsstudent kan være helt sykt, innimellom. Man reiser fra alt det gode og trygge hjemme, og reiser til et annet land, hvor man absolutt ikke vet hva man kan forvente. Man kjenner ingen, man vet virkelig ikke hva man begir seg ut på. Noen ganger kan det kanskje være greit, jeg mener, å være uviten. Jeg tror kanskje jeg ikke hadde reist om jeg hadde visst hva jeg hadde begitt meg ut på, for det er jo virkelig ikke til å stikke under ein slik ein stol, at det har vært litt skremmendes til tider. Seriøst, hva om maten familien min lager til meg består av grizzlybjørn og maiskolber - hver dag? Hva om vi bor midt i byen, hvor voldtektsmenn trafikkerer? Hvaom...hvaom... Hva om jeg aldri hadde tatt sjansen og hoppa i det? Tatt livet som det kommer? Jeg vet jeg hadde angret. Eller, hvordan kan man angre på noe man ikke vet hvordan kunne vært? Alltid lurt litt på det. Men ja, uansett -tenk hvor mange vennskap fattigere jeg hadde vært om jeg ikke hadde turt å dra raua mi over atlantern.
Det er litt tidlig å begynne å oppsummere hele utvekslingsåret sett under ett allerede nå, men første halvdel skal da gå fint å oppsummere.
I begynnelsen tror jeg ikke det gikk helt opp for meg hva som skjedde. Jeg følte jeg levde i en slags transe de første to månedene. Kanskje en av årsakene til at jeg ikke gråt på Gardermoen da jeg sa "på gjensyn" til mammaen og pappaen min? (nå skal det sies at siste natta i senga mi hjemme i Arendal, at jeg fikk vel tømt tårelagrene tålig bra da.. haha) Når jeg tenker tilbake på den første tiden i USA, så tenker jeg "Hvordan i alle dager holdt jeg ut DA, ettersom det var da jeg på en måte var lengst borte fra, og nærmest (i tidsperspektiv) Norge?"
I september var det virkelige høydepunktet Estes Park! Noe så nydelig har jeg sjeldent vært borte i! Oktobers høydepunkter må ha vært all the footballgames. Utrolig morro å virkelig få oppleve den amerikanske schoolspiriten :-) I november hadde jeg egentlig ingen høydepunkt, thanksgiving var spesielt, ettersom jeg fikk vite av tyskerjenta på skolen at min egen vertsfamilie hadde kontaktet hennes vertsfamilie i håp om å bli kvitt meg. Utrolig hyggelig start på høytiden. Desembers høydepunkt var vertsfamiliebytte, uten tvil. Ah, det var godt å komme i en ny familie. :-) Julen hadde jeg en liten downperiode, men absolutt ikke noe mer enn jeg hadde forberedt meg på. Julaften hadde jeg mest lyst til å bare få superkrefter til jul, og løpe hjem til Norge. Nei, det er kanskje det værste jeg har vært med på her. Men jeg kom meg gjennom det, og det beviste jeg overfor meg selv, at jeg kan komme meg gjennom deep shit!
Det er med stor motivasjon jeg tar fatt på vårhalvåret. Jeg har under 4 måneder igjen av oppholdet mitt, og synes det er alt for lite. haha. Huff, men den tid, den sorg. Nå skal jeg nyte tiden godt. Og akkurat nå skal jeg sove enda bedre! Natta ;-)
Beklager for en relativt sløv blogguke til nå, men jeg har vært grisesjuk siden i går, har kun spist en halv bolle suppe og en halv bolle med cereal på 40 timer.. Jeg er litt bekymret for meg selv. Håper jeg bli frisk. Så i går henta vertsmor Amy meg på skolen i 10-tiden, siden jeg ikke følte meg bra i det hele tatt. Har seriøst aldri følt meg mer crappy enn i går. Etter 4 timer på senga, spydde jeg :P (too much information?) Det var ikke særlig behagelig, siden det eneste som var i magen var corn flakes og et glass lemonade. Drakk vann og Sprite resten av kvelden. Idag var jeg hjemme fra skolen, for jeg følte meg ikke noe bedre. Men satser på å komme meg på skolen i morra da, siden jeg vil ikke miste alt for mange skoledager, spesielt når jeg mister 9 skoledager når jeg skal til Hawaii. Dagen idag har blitt tilbragt i senga mi, med pc'en, jeg har fått oppdatert meg litt på nyhetsbildet i Norge, snakka med brodern på MSN, og sett litt på TV. I kveld så vi på American Idol, første episode av sesong 8. Var noen relativt gode 16-åringer som kom videre, som det kan bli spennende å følge.
Vel, på tide å få seg et par timer på øyet nå! Natta :-)
Jaja, er vel på tide med et nytt innlegg nå? Oppdateringer fra første skoleuken i 2.semester / 3rd quarter!
Starta friskt på tirsdagen (hadde mandagen off), og det var et virkelig slit å komme seg opp på morgenen, så jeg ble igrunnen liggende i senga til 06.50, selv om jeg burde kommet meg opp i 06.15-tiden. Menmen. Tirsdagen var orange day, som betydde am. gov, engelsk og gitar, weights og world history. I American Government sovna Justin, så Sean og Quintin henta ducktape hos Mr Cawthra, og ducktapet stakkars Justin til pulten sin mens han sov! Haha, jeg vet folk i klassa tok bilde av det med kameraer og mobiltelefoner, så skal prøve å få et bilde av det. Stakkars Justin fikk tape i håret og greier. ^^
Ellers har uka gått helt greit, fikk utdelt karakterkortene på onsdag, under klassemøtene. Jeg endte opp med en GPA (Grade Point Average) på 98.0 som jeg er utrolig stolt over, og jeg vet det er fortjent, for jeg har jobba steinhardt i 2nd quarter.
Vektløftingen var tung å komme i gang med etter ferien, og både Elisa og Taleya, som jeg trener meg, har offa og oija oss mang en gang denne uken, og i benchpress kun pressa med stanga! Haha latterlig. Det er under halvveis av hva som er max'en min liksom. Men det skal nok bli fart på bicepsene hos oss og etter hvert. Idag, fredag, som alle andre fredager, var vi forberedte på å ha fridag, som alle andre fredager - men Mr Lambrecht ville det annerledes, og satte oss til å løfte i 15 minutter. Så ikke helt vitsen med det, men det er nå så. Elisa og jeg tok 55 lbs i benken idag. Haha.
I study hall hadde vi student assembly, hvor perfect attendance diplomer ble delt ut, og hvor student of the quarter ble kåra. Tanner ble the sophmores beste, Katy (min beste venn her) ble juniorenes beste, mens Trevor fra seniorklassen hadde den beste GPA'en av avgangsgjengen. Quarter'ets klasse ble oss, seniorene, så vi fikk pizza og brus :D
Etter at pizzaen var fortært, gikk jeg til korrommet hvor Jennie har studyhall, og fristet dem med pizza ånde og en tom Mountain Dew boks! Klokka ringte 12.30, og da dro Jennie og jeg over til elementary school, plukka med oss en lunch i kantina mens vi venta på Kyle (my new little brother på 8 år). Første gangen min i kantina på skolen, for øvrig. Vi henta Hunter, og dro til Dairy Queen. Siden jeg hadde fått dagens lunch, bestilte jeg en medium jordbær is og en jordbær shake. Utrolig uvelsmakende, får jeg vel si. Shaken smakte som sjokolade og isen som kirsebær. Ikke særlig namnam nei. En liten tur innom walmart på vei hjem, og da vi kom hjem ringte pappa! Han sa at han til i morgen måtte vite når jeg skulle reise hjem. For med STS kan man endre hjemreisen 1 gang, og opprinnelig hjemreise er 5.juni, men siden graduation er 9.mai blir det alt for lenge å vente. 14.mai blir nå hjemreisen satt til, noe som betyr at jeg er hjemme til 17.mai! Det er jo litt koselig. Men 4 måneder er ufattelig liten tid. :'(((((
Det blir hardt å reise fra Nebraska. Det kjenner jeg i allefall til nå, nå som jeg har fått en eksakt dato. Jeg er blitt så glad i mange folk her, og ikke minst lærerne. Det blir utfattelig hardt, og jeg vet allerede nå at når jeg kommer hjem til Norge, kommer jeg til å oppleve omvendt kultursjokk, som er ganske vanlig å få har jeg hørt. Det blir hardt, om ikke hardere enn å reise fra Norge i første omgang. Jaja, den tid den sorg. Jeg skal nyte de 4 siste månedene her utrolig godt, for jeg vet at de kommer til å fly av gårde. Det er en skremmende tanke at året jeg har sett frem til i mange år, er over halvveis, og i ferd med å ta slutt. Men dette har i allefall til nå vært en utrolig lærerik prosess for meg, som jeg ikke angrer et eneste sekund på at jeg tok sjansen på å gjennomføre. Alle tårene på puta mi om kvelden, hjemlengselen i juleferien, alt det triste og vonde - er ikke i nærheten av å få ødelegge for alle minnene, og de gode vennskapene jeg har skapt her. Noen mennesker her kommer jeg helt sikkert ikke til å se igjen - andre skal jeg sette jord og himmel i bevegelse for å se igjen (Jennie og Katy for eksempel). Ikke farsken om 14.mai skal være den siste dagen jeg får sett dem! Det er de for gode for! :-)
Men på tide å runde av her nå tenker jeg, jeg skal tidlig opp i morra, og være med Jennie til Alliance for å hjelpe henne å rydde i besteforeldrenes hus. På kvelden skal jeg være barnevakt med henne for guttungen til Mr Lambrecht (ja, vektløftingslæreren min som hater meg, tror jeg). Det kan jo ikke bli annet enn interessant.
Send en mail da! Gjerne med spørsmål/kommentarer, så skal jeg få laget en slik en spørsmål og svar blogginnlegg som alle andre gjør! Vær litt kreativ da! Belønning: creeeeds på verdens feteste bloggside vel (denne såklart :D)!
Stor oppdateringen dere alle har ventet på i lang, lang tid, er endelig kommet.Mye har skjedd, og jeg kommer sikkert til å glemme de små detaljene som kanskje gjorde dagen min super, eller dritt kjip, men det får gå. Håper å få med meg det viktigste, og om mot all formodning jeg skulle glemme noe sånn etter en måned, mener jeg, så får dere heller stille spørsmål på mail!
Fredag 13. desember 2008 – jeg fikk pakka en ryggsekk med klær for neste dag, og litt sminke og toalett saker, før vi dro til skolen. Dette var siste dagen jeg våknet opp i sengen som jeg til da, hadde tilbrakt 4 måneder av livet mitt. Dagen for vertsfamiliebytte hadde ENDELIG kommet. Dere aner virkelig ikke hvor mye jeg hadde sett frem til å bytte familie, og jeg vet at den første vertsfamilien gjorde meg til en person jeg ikke kjente selv. Skummelt. Nok shittalk om dem, fredagen gikk sin gang, og etter skolen møtte jeg Jennie, min nye vertssøster, for å kjøre hjem med henne. Det var litt merkelig å komme inn på det nye rommet mitt, som først føltes litt ut som en fengselscelle (en rar følelse jeg fikk av og ikke ha noe kjent rundt meg).Det gikk heldigvis fort over da jeg på lørdagen dro tilbake til den første vertsfamilien min, sammen med min nye vertsmor Amy og Jennie, for å pakke sakene mine. Vi fikk utrolig nok pakket sammen alt på ca 45 minutter, og selv om litt av tinga mine måtte i bokser, så ligger jeg foreløpig godt an til og ikke reise med overvekt hjem i mai ;-)
Familien min i Norge flyttet for øvrig inn i nytt hus på Arnevik denne dagen, og jeg dør seriøst av misunnelse! Oh m gee, what a MANSION!
Det var en stor lettelse for meg, og kunne flytte ut av den første vertsfamilien. Jeg har ingen ”hard feelings” mot dem, men jeg vet at dette var det riktige å gjøre. Noen ganger går bare ikke enkelte mennesker sammen, og alle var inneforståtte med det. Fikk til og med (uinnpakkede) julegaver fra dem.
Jennie og jeg dro på basketballkamp i Mitchell senere på kvelden, og det var godt å få litt tid med henne, og prøve å bli kjent med henne.
Det å bli kjent med Jennie er kanskje den enkleste oppgaven jeg noen gang har hatt – jeg husker fortsatt første kvelden, vi satt på rommet hennes og snakket og snakket i flere timer, som om vi hadde kjent hverandre hele livet. Og det har vist seg og ikke å være et engangstilfelle, vi sitter ofte på rommet hennes (og mitt og, for så vidt) og kan snakke flere timer i strekk! Det tok ikke lange tiden før vi ble trygge på hverandre, og visste hvor vi hadde hverandre. Vi tuller og skøyer med hverandre hver dag, og jeg føler meg på en måte som meg selv igjen. Jennie er søsteren jeg aldri fikk.
Desember dagene gikk, og siste uken på skolen var svært så chill. Var forberedt på en uke med semester tester (tentamener) men det viste seg at den ene testen etter den andre ble kansellert, pga lærerne mente at det ikke ville hjelpe oss noe med karakterene uansett. Her har virkelig Arendal VGS lærer crewet noe å lære! Neida, dagens dose ironi der, for jeg kan ikke helt skjønne hvorfor konservative ungdomspolitikere roser det amerikanske skolesystemet så langt opp i skyene, når elevene aldri blir testet grundig. Greit nok valgfriheten i skolen her er enorm, noe som gir motiverte elever, men det er jo vanskelig å vite hvor mye hver enkelt elev egentlig kan på slutten av et semester når lærerne selv avlyser tentamener!
Selv brukte jeg en hel kveld på å lese til en am. Government test som vi aldri fikk, en annen kveld til å gjøre matte, fordi vi liksom hadde prøve (prøven ble avlyst).. Men jeg kan vel innholdet i pensum i allefall! Får se det fra den siden ;-)
Juleferien kom som julekvelden på kjerringa, og frem til julaften gikk i grunn veldig fort. Adventstiden er totalt fraværende i USA, noe som selvfølgelig knuser mitt hjerte som er så glad i plastikksmakende tysk sjokolade i julekalenderen, sammen med en mandarin, et glass julebrus og ”Jul i Blåfjell”. Bredbåndsdekninger her ute på prærien suger max, så NRK Nett-TV er ikke så veldig samarbeidsvillig i adventstiden heller. Frustrerende.
Lille julaften var rar. Hovmesteren manglet, og nylaget riskake med rød saus manglet. Jeg savnet Norge, og felte en liten tåre på puta mi den kvelden ja. Jeg bakte berlinerkranser og pepperkaker i et siste desperat forsøk på å komme i noe som kunne minne om julestemning,men mislyktes, i like stor grad som jeg mislyktes med berlinerkransene som ikke ligna på noe som kunne assosieres med en krans. Jeg lagde de som vanlige runde kaker. : (
Julaften var enda rarere. Jeg manglet totalt julestemningen, og bestemte meg for å tro at det bare var en vanlig dag. Da jeg ringte mamma og pappa litt etter 12 på formiddagen her, var det vanskelig å holde igjen tårene, da de kunne fortelle at juleribba akkurat var fortært, og at de skulle til å åpne pakker om noen få minutter.
Men for all del – jeg er glad for at jeg har opplevd (og overlevd) amerikansk jul også. Det er annerledes, og har vært en positiv opplevelse for meg i høyeste grad. Jeg mener, det er jo faktisk derfor jeg har valgt å være utvekslingsstudent. Jeg vil bli kjent med en annen kultur, og det er jo faktisk i høytidene at man virkelig lærer å kjenne en ny kultur. Dessuten er jo høytidene kun en liten brøkdel av hele oppholdet, så jeg råder alle som er i tvil om å reise til utlandet for å gå på skole – til å gjøre det! Det er verdt det, selv om julehøytiden er ganske hard, så veier alle de andre gode opplevelsene man har, opp for de harde tidene : )
På julaften spiste vi enchiladas til lunch, som er en slags tacorett. Etter det ringte som tidligere nevnt, mamma og pappa meg! Sist gang jeg da hadde snakket med dem, var 24.oktober! Så 2 måneder uten mamma og pappa på telefonen har vært rart, men jeg synes allikevel tiden har gått fort, så det går greit.
Etter lunsj, pakket vi opp gaver, og jeg fikk en Stormberg jakke av tante Wenche og onkel Martin, melkesjokolade fra brødrene mine, Kamilla og Tyven DVD av mamma, pappa, Håkon og Jensern, Black Hills gold øredobber av vertsforeldrene mine, Spongebob Squarepants pysjbukser av vertsbror Kyle, en American Eagle veske av vertssøster Casie. Gaven fra Jennie får jeg visst snart :p Grunnen til at vi pakka opp gavene før vi dro til South Dakota, var fordi at da slapp vi å pakke med oss alle gavene også, som hadde gjort en fullpakka Expedition enda mer fullpakka.
Etter at vi pakka opp gavene satte vi snuten mot Sturgis, South Dakota. Det var en lang kjøretur som tok ca 5 timer. Men Jennie og jeg var fin bakseteunderholdning i Ford Expedition’en, så tiden fløy! Vi kjørte da forbi Mt Rushmore og området med Crazy Horse, som vi skal besøke til våren. Tror de fjellene er vinterstengte nå, så jeg gleder meg til å få sett de stedene i april.
Vi ankom vertsfar Rich sine foreldre i 6-tiden, og de røyker som noen svamper. Jeg liker ikke røyklukt, så jeg satt nede i kjelleren det meste av tiden, utenom måltidene da. Jeg var ikke alene der nede, for å si det sånn, alle mine vertssøsken, og også vertsmor Amy tilbrakte mye tid der nede. På julaften fikk vi servert litt snacks, og en østerssuppe. Annerledes, men veldig godt : )
På første juledag fikk vi jo den tradisjonelle julestrømpa fra Santa, fylt med masse stuff, jeg fikk enda en genser, godteri og litt andre ting. Vi spiste kalkunmiddag – endelig noe som var litt kjent for meg, ettersom kalkunmiddag hos mormor 1.juledag er en lang tradisjon i min familie.
Etter middag kom Rich’s søster, mann og barn over, og det var enda mer pakker og kaker på plakaten. Jeg fikk enda flere øredobber, et skjerf og en Sturgis tskjorte :D
2. juledag stod vi tidlig opp for å reise tilbake til Nebraska. Det var meldt snøstorm, så vi hit the road rimelig tidlig på dagen, etter en rask pannekake frokost! : ) Vel hjemme var vi i 12-tiden, og da vi hadde unloadet bilen, og kommet i hus, kjente jeg bare en enorm kvalme bre om seg i hele kroppen min, og det er vel unødvendig å si at jeg tilbrakte en god tid ved toalettskålen. Det gav seg etter hvert, etter at jeg hadde dytta i meg det meste av painkillerne jeg kunne finne i huset. Lå på senga og slappa av i et par timer, før jeg hoppa i dusjen, og vi var klare til å reise til vertsmor’s søster, og vertsmor’s side av familien.Jennie heter søsteren til vertsmor, og hun og hennes mannTroy, pluss deres tre døtre Taylie, Aubrie og Shelbie, bor i et hus ved Lake Minatare i Minatare sørøst for Scottsbluff. Vi spiste kongekrabbe til middag, jeg kokkelerte med gløgg som alle smakte på, og som de fleste likte.
Enda flere gaver ble åpnet, og jeg fikk såpe og bodylotion av Jennie & Troy, shower wash og body cream fra min vertssøster Jennie’s kjæreste Hunter og hans mor Brenda, en pose med masse stæsj, som et pledd, godteri, smykke (black hills gold smykke som matcher øredobbene mine) +++.
Resten av romjula gikk rolig for seg, jeg har hatt tid til å skrive brev hjem til Norge til diverse personer, pappa har fått bestilt billetter til meg til Hawaii, og ting går generelt bare veldig bra for tiden : ) Jeg storkoser meg i min nye vertsfamilie.
Nyttårsaften feiret vi 16-årsbursdagen til Jennie, som egentlig har bursdag 1.januar, men vi feira dagen den 31.desember. Masse folk kom over, og vi hadde Mountain Dew shower, som betyr at alle gjestene tok med seg en kasse med Mountain Dew. Jennie endte opp med 15 liter Mountain Dew tror jeg : p Av meg fikk Jennie $20, en Cadillac Escalade miniatyr (siden jeg lovet henne en bil) og en DVD med Season 1&2 av My Sweet Sixteen, som vist på MTV : )
Mange av vennene jeg har fått her i Mitchell, kom også til bursdagen siden de er nære venner av Jennie. :-) Det var en veldig hyggelig kveld, med god mat (taco bar), masse hyggelige folk, NULL ALKOHOL (haha, jeg tipper jeg hadde det tusen ganger bedre enn dere som startet det nye året med å være sykt fyllesjuk, og husker ingenting fra nyttårsaftenen! :D) :p
1.januar kom familien over, og vi feiret selve bursdagen til Jennie. Det var en helt ok dag, men utrolig kjedelig, noe også Jennie gav uttrykk for. Masse god mat selvfølgelig, pluss at det var football kamp på TV-en, som vi så på. The Gator Bowl, mellom Nebraska og Clemson. The Cornhuskers vant, en veldig jevn og spennende kamp : )
I går, 4.januar dro Jennie, Hunter, moren til Hunter Brenda, og jeg til Fort Collins, CO på shopping. Jeg fant tidenes kuleste Adidas sko på salg, men herre fred at det ikke er mulig å ha samme skoen i samme størrelse? Så jeg endte opp med kun en jordbærshake fra Dairy Queen på den shoppingrunden. Vi spiste lunch på Burger King, og da vi kom hjem, spiste vi pizza som Brenda laget. Det var en utrolig hyggelig og koselig dag. Og Rocky Mountains, da dere. Nei, det finnes kanskje ikke et vakrere sted på jord.
I dag var Jennie og jeg + Hunter en liten tur i Scottsbluff for å gjøre noen ærender for mor Amy. Vi spiste lunch på MC (haha, ja, jeg er blitt amerikanisert) og vi plukka med oss en SnowCone (slush-lignende sak) fra JAX, før vi satte snuten mot WalMart, hvor vi kjøpte matvarer for middagen, og 3 nye fisk til akvariet! Utrolig søte fisk :-) De er grå med svarte striper!
Jeg lagde enchiladas til middag, og jeg tror det falt i smak! Første gangen jeg har laget det, så det var jo litt spennende. Vertsmor Amy hjalp meg, så det var bra :-)
Ellers kan jeg jo nevne at i dag er det 5 måneder siden jeg dro fra Gardermoen. Jeg er over halvveis, og har det superbra :D Jeg har hatt litt hjemlengsel i juleferien, men ikke mer jeg var forberedt på. Jeg vet at den siste tiden her i USA kommer til å gå sykt fort, så jeg passer på å nyte tida her godt. Innimellom må jeg klype meg i armen, for å skjønne hvor heldig jeg er som kan gjøre det her :-) Mye som skjer fremover, og jeg kan ikke si annet enn at fortsettelse følger!
Siste feriedag i dag, back to school i morgen, noe som i og for seg skal bli greit, for folk på skolen er så gode og snille! Det er med glede jeg tar fatt på andre semester av skoleåret.
Bilder kommer as soon as possible – må bare få lagt de inn på pc’en først : )
Tusen takk til Pappa som har ordna flybilletter til meg til Hawaii! Gleder meg noe så usannsyyyynlig mye nå! 36 days !
Altsaa folkens, greit nok jeg har flytta inn i ny vertsfamilie og skal proeve aa tilpasse meg, men jeg synes kanskje det er paa tide aa gi litt lyd fra seg? ADSL er paa vei til mitt nye hus til mandag, noe som betyr en hardcore oppdatering i loepet av uken! Tenkte jeg skulle begynne paa innlegget i word i kveld - vi faar se.
Foerste innlegg i 2009 dette altsaa, merkelig at vi allerede er i 09. Synes det ikke er lenge siden forrige nyttaarsaften da Katrine og jeg var pa snyltern haha. Menmen. Mye som skjer fremover, mye aa glede seg til! Hawaii om 39 dager!!!!!! Wiii gleder meg til det!
Men ja, det er liv i meg altsaa, mer oppdatering om ny vertsfamilie, jul og nyttaar - neste uke altsaa :-)
STAY TUNED :D
Jennie, meg og Jennie's kjaereste Hunter. Ikke spoer hva smykkene er til. Sier bare saa mye som at vi lagde musikkvideo til Backstreet Boys den kvelden :D
