My life would suck without you

Idag er det 26 dager til mamma og pappa og Håkon kommer. Litt over 3 uker! Det er helt sykt.
Nå går vi inn i den siste av de to høytidene jeg anser som svært viktige i familien Larsen. Påsken står for tur, men jeg kan ikke si jeg har helt påskefølelsen. På fjellet har jeg vært i 8 måneder (i morgen er det 8 måneder siden jeg dro) nå, Mitchell ligger 1205 m.o.h. Jeg tror jeg kommer til å savne mammas rødvinssaus til lammet vi spiser påskeaften mest.

Men for all del, det at jeg får møte mamma, pappa og Håkon om litt over 3 uker er veldig god motivasjon, og jeg gleder meg så utrolig til å se dem igjen. Det er helt utrolig at jeg har klart meg uten dem, til en viss grad - i god form, i 8 måneder. Det lengste jeg hadde vært unna dem før jeg dro var 1 uke på leir, og da var grensen min nådd passe bra, skal jeg si deg. Jeg lurer på hvordan det blir å møte dem igjen. Har jeg forandra meg? Til det bedre? Til det værre? Hva om vi ikke har noe å snakke om? Neineinei, jeg må ikke tenke sånn. Det jeg vet er at det skal bli deilig å se dem igjen =)

Musikalen hadde premiere i går, og selv om jeg bare jobber som stage crew, var jeg pissnervøs før start. Kris masserte ryggen min, og sa jeg hadde mange muskelknuter! Haha. Tror de siste månedene har vært utrolig stressende for meg. Og nå kommer resultater av stresset. Heldigvis er musikalen over etter siste show i kveld. Det blir godt å være ferdig, samtidig som det er litt trist å tenke på alle de fantastiske menneskene som jobber i musikalen, skal jeg ikke være med hver dag etter skolen mer. Menmen.

Ellers er det ikke så mye å rapportere om. Det er snøstorm idag. Tror vi har hatt 4 snø stormer på en måned nå - været her er helt sykt.

Skal forresten til Yellowstone Nationalpark i Wyoming/Montana/Utah når mamma og pappa og Håkon kommer! Det blir utrolig spennende. Har hørt at landskapet der er helt enestående. =)