You're On My Heart...

Noen ganger skammer jeg meg virkelig over hvor dårlig bloggingen min har vært i det siste. Jeg tror det har noe med latskap å gjøre. Eller at det kanskje ikke er så mye å fortelle om. Eller at jeg ikke vet hva dere lesere vil vite noe om. Eller kanskje det bare er en kombinasjon av alt?

Det er ikke ofte jeg kommer med to innlegg på samme dag, men da jeg pussa tennene på badet for 3-4 minutter siden, kom bloggen min poppendes opp i hodet. Det er rart det der altså, tannpussen på kvelden er blitt en seremoni for å oppsumere dagen, organisere både meg selv og tanker, og planlegge morgendagen.
Men jeg følte for å gjøre et untak idag, siden jeg skammer meg så. Skammer meg fordi jeg er en elendig blogger. Det har på en måte avtatt litt siden Hawai'i turen av årsaker som er far beyond mine kunnskaper.

Det er så mye jeg har lyst å blogge om, men jeg setter aldri av tid til å gjøre noe med det.
Dessuten har jeg ikke lyst til å bare blogge i vei om alt mulig mas som dere ikke har det spor lyst å høre om. Ærlig talt - hvor spennende er det å høre om hvordan jeg mixet dagens frokostblanding?

Helt siden Hawaii-turen har jeg bare merket et merkelig sug for å komme hjem til Norge. Skandinavisk humor er i en helt annen klasse enn amerikansk, noe romkameratene mine fra Trøndelag beviste dag etter dag etter dag. Bare for å gi et eksempel - så tror jeg ikke så mange amerikanere skjønner at det er litt overlegenhet fra Europas side i filmen "Borat - Cultural Learnings of America for Make Benefit Glorious Nation of Kazakhstan" når vi gjør narr av dem, selv om USA også, på lik linje med størsteparten av Europa er lokalisert i den vestlige standard verdenen.

Det er for tidlig synes jeg, å begynne å oppsummere året mitt allerede nå, selv om det faktisk bare er litt over 4 uker til jeg reiser hjem. Noe det ikke er noen tvil om - i alle fall - er at jeg har lært så utrolig mye på 8 måneder, som jeg aldri hadde drømt om å kunne oppnå. Jeg er så selvstendig at jeg ikke kommer til å høre på råd på 100 år. Jeg har lært at man kan bli beste venner selv med helt forskjellige religiøse oppfatninger (delvis fordi jeg aldri har delt mine mest kontroversielle meninger med noen).
Det er drit kjipt å ikke få "lov" å bli skikkelig fly forbanna. Jeg kan ikke si jeg har vært forbanna på 8 måneder. Jeg har mye dritt i systemet som må ut innimellom, så da tar jeg meg som regel en gåtur.
Det er mye som er kjipt med å være utvekslingsstudent. Man er langt unna det trygge - men samtidig er det mange gode opplevelser som veier opp for det kjipe. Så ikke la dere skremme, dere som eventuelt leser denne syke bloggen min, som har tenkt dere til USA neste år eller om et par år. Dette året har vært det beste året mitt til nå!
Disse livsnødvendige kunnskapene har jeg tilegnet meg i løpet av 8 måneder:
- Jeg vet nå hvordan man vasker klær i vaskemaskin.
- Jeg vet hvordan man lager mac&cheese
- Jeg vet hva PDA betyr
- Jeg vet at det går an å lære seg et fremmedspråk på et annet fremmedspråk
- Jeg vet når jeg skal holde kjeft

Men jada, det skal bli godt å komme hjem nå.
Eller, det som er det beste, er at det er under tre uker til jeg får besøk av mamma, pappa og Håkon!




....Just Like a Tattoo...

Jeg skal få en tatovering på ankelen i løpet av uken. Gleder meg!
Vertssøster og jeg skal få matchende - "Ohana" med en hibiscus.




....I'll Always Have you...