Hjemreisen gikk kjempegreit, surra meg jo litt bort i Chicago som jeg alltid gjør på den flyplassen - skulle gå fra Terminal1 hvor jeg hadde plukka opp bagasjen som kun var sjekket dit, siden det var UA, og BA videre til Oslo, til toget til T5, men jeg endte opp med å gå til T2 og hoppe på toget derifra. Gikk jo greit, siden jeg hadde nesten 4 timer til London-flighten min dro, men jeg svetta godt! Var utrolig varmt, og pysjbuksa og hooden min varma gooodt!
Fikk sjekka inn hos BA på T5 etterhvert, og kom meg gjennom sikkerhetssjekken, da jeg oppdaga at alle serveringstilbudene var før sikkerhetssjekken. Nedtur. Så jeg gikk til et lite kioskutsalg og fikk kjøpt meg en MountainDew. HVORFOR I GUDS NAVN HAR VI IKKE MOUNTAINDEW I NORGE? Bare lurer altså.
Gikk innom dutyfree selvfølgelig, for å handle kvota med parfyme og plastikksjokolade fra Uniten, gikk på do hvor de hadde hengt opp svære plakater med info om swine flu, og hvor viktig der er å vaske hendene i en alkoholbasert væske, eventuelt med såpe og vann. Rent vann.
Tok litt bilder av fly og sånt, i et par timer. Jeg mener, en flyplass er jo ikke den værste plassen for meg å tilbringe et par timer.
Men det var godt å komme ombord i flyet, for slappet litt av da. Søvna ganske fort etter takeoff, og sov nesten hele veien, med untak av noe kraftig turbulens over Canada, men søvna igjen etter det så gikk greit.
London - helt OK, nye T5 der ligner mest på et gedigent shopping center.
Hadde exit row til Oslo, så nesten en meter med leg space! Konge.
Søvna da, var drit sliten, med kun 10 timers søvn de siste 48 timene.
På gardermoen, da jeg gikk ut av flyet kunne jeg ikke finne passet mitt. Haha, fikk paaaass(e) panikk da kan du si. Rev ut av alt fra sekken min, men borte var passet gitt. Fant det til slutt da, i en lomme i sekken :P
Kom meg gjennom passkontroll, det gikk greit, og så gjennom en laaaaaaaaaaaang glass korridor ned til duty free, og videre til bagasjebåndet. Så kommer det over høytalerene at Larsen måtte rapportere til Menzies. Jaha tenker jeg.. Faen hva har skjedd nå liksom. Nei, de hadde klart å miste en av koffertene mine da. KONGE Menzies og BA.
Fikk beskjed om å hente den ene de hadde klart å få med til Oslo, for så å komme tilbake å fylle ut noen rapporter.
Gikk tilbake til båndet, og første arendalitten jeg så i Norge, var ingen ringere enn Jon Gelius! Herlig mottagelse :D
Fikk plukka opp den ene baggen min som var sist.. Pappa ringte opp til flere ganger og var tydelig utålmodig. Kom meg omsider tilbake til Menzies, fikk fyllt ut rapport, og kom meg gjennom tolla, og ut i ankomsthallen hvor det var ca like mange som ropte og skrek med norske flagg som da Aleksander Rybak kom hjem fra Sovjetunionen forrige helg.
Mamma, pappa, Håkon og Jens-Christian var på plass, med norske flagg og SOLO! Chugga den jeg :D Smakte godt, selv om den var litt lunken.
Vi stoppet hos Stig i Bærum og grillet hos han på vei hjem, og til Arendal kom vi ca rundt klokken halv 12 natt til lørdag 16.mai : )
OPPSUMMERING
Året mitt i USA har vært helt fantastisk på alle måter, selv om jeg måtte bytte vertsfamilie til jul, og de har vært noen real jackasses siden det - men det har jeg hevet meg over og taklet på en veldig moden måte, som områderepresentanten min sa til meg før jeg dro.
Jeg har utviklet meg noe helt enormt dette året, blitt utrolig selvstendig - det er seriøst ikke en ting i verden jeg ikke kan mestre nå. Jeg så på meg selv som veldig usikker og introvert før jeg dro til USA - nesten som en blomsterknupp - nå, som jeg er kommet hjem er jeg en blomst i full blomst, som har åpnet seg opp for verden, klar for alle slags værtyper, og alt hva denne fremtiden har å bringe.
Jeg har smakt på masse ny mat, fått venner (og noen fiender) for livet, jeg har vært på HAWAII, jeg har reist på kryss og tvers i USA, jeg har feira jul uten ribbe, jeg feira bursdag uten bursdagskake. Nei, det er ikke den utfordring jeg ikke kan ta nå. Det eneste som gjenstår nå er å reise tilbake i juli med mamma, pappa og brødrene mine på ferie. Derfor er ikke året mitt helt over enda, for jeg har bare sagt hade til vennene mine for ca 2 måneder, noe som jo ikke er veldig lenge.
Skoleåret er jo uansett over. Jeg har hatt matematikk på et fremmedspråk, jeg har lært et fremmedspråk på et annet fremmedspråk (spansk på engelsk) og jeg ble beste student i American Government i min klasse. Jeg har utviklet meg faglig, og utvidet horisonter jeg ikke ante fantes.
Jeg er så glad for at jeg tok sjansen, hoppa i det med hodet først, krasjlanda litt, men deretter fikk en flott nødlanding.
Det å være en utvekslingsstudent på andre siden av kloden har vært en enorm påkjenning til tider, det skal jeg ikke nekte for, spesielt når familiemedlemmer i Norge blir syke, venner i Norge dør, og livet generelt ikke er lett. Jeg har virkelig kjent på hjemlengselen på nært hold. Men, I pulled through - og her sitter jeg i dag, i Norge - utrolig stolt over mine handlinger, og jeg håper alle som vurderer å bli en utvekslingsstudent tar kontakt med meg, for nå er jeg her for å hjelpe fremtidige utenlandsstudenter, både gjennom min organisasjon STS, men også andre som er i tvil.
Håper bloggen min har vært en fornøyelse å lese, både for familie, venner og andre. Jeg vet jeg har vært sykt dårlig til tider, så om dere lurer på noe mer, så er det bare å spørre!
cecilious191@aim.com
95905595
Dette bildet summerer opp hele året mitt - i ett.
Året mitt har vært fantastisk. Akkurat som på Hawai'i.
Det har vært annerledes enn alt annet jeg noen gang har opplevd. Akkurat som på Hawai'i.
Det har vært spennende. Som på Hawai'i.
Det har vært et eventyr jeg aldri kommer til å angre på jeg dro på. Som på Hawai'i.
Jeg kommer til å savne Nebraska mye, men jeg vet at jeg kommer til å dra tilbake på besøk i fremtiden. Kommer nok ikke til å flytte dit noen gang, men besøk og ferier skal da gå.
Takk for meg.
